Ny inntaksordning til videregående skole er allerede innført i Trondheim, og fylkestinget har vedtatt at det skal innføres i hele fylket fra neste skoleår. Endringen er likevel på høring, og vi i Utdanningsforbundet har levert vårt innspill. I vårt innspill avslår vi forslagene til regioninndeling, og peker på at uavhengig av alternativer så vil konsekvensene av karakterbasert inntak være negative sammenlignet med nærskoleprinsippet. 

Det er i hovedsak seks punkter Utdanningsforbundet vil trekke frem som argumenter mot karakterbaserte inntaksordning:

Økonomisk og sosial segregering
- Forskning viser at karakterbasert inntak øker ulikheten mellom elever og forsterker segregering basert på etnisitet og sosiale klasser.
- Det kan svekke skolens funksjon som en fellesarena for elever med forskjellig bakgrunn.
- Bare elever med høyt karaktersnitt får en valgmulighet.

Negative konsekvenser for læringsmiljøet
- Skoler kan komme inn i negative spiraler med hensyn til elevsammensetning, noe som gjør opplæringen mer utfordrende.
- Elever med lavere karakterer krever ofte større ressurser for oppfølging.

Konkurranse mellom skoler og elever
- Elever søker seg til større skoler i byene, noe som svekker elevgrunnlaget i distriktene. Dette kan føre til lengre reiseveier og økt frafall.
- En sentralisering av tilbuds- og skolestruktur.
- Konkurranse mellom skoler er uheldig for arbeidsmiljøet i TRFK.
- Konkurranse mellom skoler gir mindre forutsigbarhet fra år til år når det gjelder elevtall og dermed også driftsgrunnlaget.

Stress og bekymringer hos elever
- Karakterbasert inntak skaper økt karakterpress som gir stress og bekymringer, noe som kan påvirke elevenes psykiske helse negativt.

Demokratiske utfordringer
- Et karakterbasert inntak vil medføre at elever med ulik bakgrunn i mindre grad treffes i skolen, noe som motarbeider ideen om fellesskolen.
- Økt segregering kan føre til at elevene ikke møter andre meninger enn sine egne, og kan være med å forskerne et allerede polariserende samfunn.

Økt frafall
- Lengre reiseveier og utfordringer knyttet til å bo på hybel kan også bidra til økt frafall.

Utdyping av våre innspill

Utdanningsforbundet uttrykker sterk bekymring for at en karakterbasert inntaksordning vil føre til økt økonomisk og sosial segregering mellom skoler. Forskning, både norsk og internasjonal, viser at konkurransebasert inntak i skolesystemet bidrar til økende ulikhet mellom elever (Haugen, C. R., 2019). Dette forsterker segregering basert på etnisitet og sosiale klasser, og påvirker også likestillingen negativt. Skoler kan komme inn i negative spiraler hvor noen blir populære, mens andre opplever elevflukt, noe som fører til en opphopning av utfordringer på de sistnevnte skolene. Dette kan svekke skolens funksjon som en fellesarena for elever med forskjellig bakgrunn, noe som ikke er gunstig verken for elevene, de ansatte eller samfunnet som helhet.

Et karakterbasert inntak styrker de privilegerte elevenes rettigheter når det kommer til valg av skole. Forskning viser at sårbare elever ofte ender opp på skoler de ikke har valgt selv, noe som kan være stigmatiserende. Skoleplass er tett knyttet til elevenes sosiale status, og et karakterbasert inntak kan derfor forsterke sosiale ulikheter (Haugen, C. R., 2019). Forskning gjort ved OsloMet i 2020, viser at det kun er elevene med høyest karaktersnitt som får sitt førsteønske oppfylt ved karakterbasert inntak. Av de fem ulike inntaksmodellene de så på, ga karakterbasert inntak færrest elever sitt førsteønske innfridd og førte til mest segregering.

Utdanningsforbundet er bekymret for at en karakterbasert inntaksordning vil føre til økt konkurranse mellom skoler og mellom elever. Elever med høye karakterer krever færre pedagogiske ressurser, noe som gjør dem mer attraktive for skolene. Dette skaper en konkurransesituasjon hvor skoler kjemper om de beste elevene, og elever konkurrerer om plassene på de mest populære skolene.

Denne konkurransen kan ha negative konsekvenser for distriktene, da elever ofte søker seg til større skoler i byene, slik som vi også ser konsekvensen av i Sverige. Dette svekker elevgrunnlaget i distriktene, noe som kan gjøre det vanskeligere og dyrere å opprettholde gode skoletilbud der. Vi kan stå foran en sentralisering av tilbuds- og skolestruktur som følge av færre søkere til skolene i distriktene. En konkurranse mellom skolene om elevene gir også skolene mindre forutsigbarhet når det gjelder elevtall og driftsgrunnlag fra år til år. Dette vil videre kunne påvirke arbeidsmiljøet ved enkelte skoler.

I tillegg kan det føre til lengre reiseveier for elever som ikke kommer inn på sin nærskole, noe som øker risikoen for frafall. Fra høsten 2024 ble det innført karakterbasert skoleinntak i videregående opplæring i Trondheim. Inntaket viser at færre elever får førstevalget sitt. Man ser allerede en tendens til at grunnskolepoengene øker på noen skoler og synker på andre skoler.

Konkurranse mellom skolen kan også føre til negative virkninger på arbeidsmiljøet i TRFK. Skoler som over tid vil være mer attraktive for elever blir også gjerne mer attraktive for lærere og andre ansatte i fylket. Dette kan føre til en høy turnover på ansatte ved utsatte skoler, slik vi ser ved enkelte skoler i Oslo. Dette er uheldig for både arbeidsmiljøet for de ansatte, men også for stabilitet for elevene som har behov for trygge voksne rundt seg.

Forskning viser at elever i ungdomsskolealder er bekymret for karakterene sine og om de kommer inn på ønsket skole. Videre sier forskningen at «konkurranse med medelever virker stressende» (Amundsen, B., 2017). Dette karakterpresset kan påvirke elevenes psykiske helse negativt. Dette gjelder både elever i grunnskolen og i videregående opplæring.

Det er en økende tendens til stressproblemer blant unge, og skolen er en av faktorene som bidrar til denne økningen. Utdanningsforbundet understreker viktigheten av å vurdere om en karakterbasert inntaksordning kan forverre disse problemene og dermed ha en negativ innvirkning på ungdommenes velvære.

En karakterbasert inntaksordning medfører demokratiske utfordringer. Hovedproblemet er at elever med ulik etnisitet, sosioøkonomisk og sosial bakgrunn ikke vil møtes i skolen i like stor grad som med nærskoleprinsippet, jfr. punkt 1. Dette ser man både i Sverige og i Oslo som har karakterbasert inntak. Dette er ikke i tråd med Overordnet del i læreplanverket, pkt. 2.5.2., som presiserer at «[elevene] skal øve opp evnen til å tenke kritisk, lære seg å håndtere meningsbrytninger og respektere uenighet». Ideen om fellesskolen er at elever fra ulike samfunnsgrupper skal treffes i klasserommet og skolegården, noe som bidrar til å motarbeide et stadig mer polariserende samfunn med ekkokammer.  

En karakterbasert inntaksordning kan føre til økt frafall blant elever. Når elever ikke kommer inn på sin nærskole på grunn av konkurranse med andre elever, kan de bli tildelt plass på skoler langt unna hjemmet. Dette kan resultere i lengre reiseveier, noe som øker risikoen for at elever faller fra skolen. Grunner til at ungdom selv søker seg til større skoler kan være for å søke spenning, få et nytt miljø, flytte fra foresatte og for å ta styringen over eget liv. En 16-åring står i en spagat mellom å være barn og voksen. Mange ungdommer klarer seg fint på hybel, men det er også en del ungdom som ikke håndterer dette så godt som de selv hadde trodd. Skolene i fylket opplever fra før av at flere søker seg også tilbake til nærskolen sin kort tid etter å ha prøvd ut livet på hybel, men da uten særlige muligheter til å bytte skole før skoleåret er omme.

Et argument for karakterbasert skoleinntak som ofte løftes frem, er at elever som har opplevd mobbing eller utenforskap i grunnskolen eller har behov for et miljøskifte etter 10 års skolegang, ikke blir ivaretatt med nærskoleprinsippet som inntaksordning. Vi opplever at Trøndelag fylkeskommune over tid har etablert ordninger som ivaretar disse elevene på en veldig god måte. Disse elevene ivaretas ved at de kan søke fortrinn til inntak med frist 1. februar enten med grunnlag for alle typer utfordringer som for eksempel psykisk eller fysisk helse, utenforskap eller sosiale utfordringer. I tillegg kan elever som har vedtak om paragraf 9A søke fortrinn til inntak med frist 1. mars. Den nye Opplæringsloven sikrer også dette i §9-5, hvor det nå spesifiseres at fylkeskommunen skal sikre en god overgang fra grunnskolen til videregående skole. Slik har elevene blitt, og vil fortsette å bli, ivaretatt på en god måte.

Et annet argument for karakterbasert skoleinntak er elevens valgfrihet i valg av skole. Dette er et argument som bare gjelder elever med høye karakterer, og faller kjapt gjennom for alle andre elever. Det vil dermed bare gjelde de få, og ikke alle elever i Trøndelag fylkeskommune.  Forskning gjort av forskere ved OsloMet som ble publisert i 2020, viser at karakterbasert skoleinntak «gir lavest andel elever som får innfridd sitt førsteønske og størst segregering.»