Så er sommeren her i igjen og ferien er for de fleste av oss nært forestående. Det skal bli bra! 

Som seg hør og bør ved årsavslutning så er det fint å gjøre opp status og oppsummere arbeidsåret. Helt kort kan vi si at det skjer mye i utdanningssektoren og ute i våre kommuner.
 
Hovedtariffoppgjør 
I år har vi hatt hovedtariffoppgjør og de aller fleste tariffoppgjørene er ferdig, og har landet på en akseptabel måte. Forhandlinger skjer i en kontekst og det må vi alltid forholde oss til. I år visste vi at både krig i Europa og dyrtid ville prege forhandlingene. 

De fleste oppgjørene havnet lik frontfagsramma på 5,2%. Prisveksten var anslått til å komme ut på 4,1%, men i revidert nasjonalbudsjett ble den justert ned til 3,9 % og med det skal de aller fleste få reallønnsvekst i 2024.  Vi mener at resultatet er akseptabelt, tatt situasjonen i betraktning, men vi sier samtidig at dette ikke løser utfordringene vi har i barnehage og skole.

I PBL oppnådde vi å beholde avtalen om innmelding i AFP i Fellesordningen fra 1. januar 2025. Protokollen slår fast at enigheten om pensjon fra 2022 skal innføres. Det var en viktig seier. I tillegg ble barnehagelærere med lengst ansiennitet prioritert. Et viktig tiltak for å beholde dem i barnehagen.  
 
På statlig område avblåste staten streiken og oppgjøret har gått til tvungen lønnsnemnd. Det vil skje i løpet av høsten.   
 
Det vi skal huske på når det gjelder forhandlinger er at motparten også kommer med krav. Tidvis må vi drive forholdsvis hard forsvarskamp og det kommer ikke frem i protokollen. 
 
Kommuneøkonomi 
De aller fleste kommunene i Trøndelag arbeider under en meget stram kommuneøkonomi. Med harde kutt og allerede dårlig ressurssituasjon er det stor fare for at problemene i skolen eskalerer. Det går utover alle barn og unge, men verst blir det for de mest sårbare når de får et dårligere barnehage- og skoletilbud. Flere kommuner ligger nært Robek-lista og vi får stadig tilbakemelding om desperate kommuner som kjører hardt på nedbemanning og til dels uten særlige prosesser. Vi må snakke om underfinansiering når vi blir møtt med overforbruk. Her har vi mye å følge opp som tillitsvalgte.   
 
Avvik 
Over tid har vi jobbet mye med avvik. Vi tror at det arbeidet har ført til økt bevissthet på avvik ute i barnehage og skole vi kan ane en litt bedre kultur for å melde avvik. Vi må dokumentere når barn og unge ikke får den opplæringa eller den spesialundervisningen de har rett på.  Dette må vi fortsette med! Da først blir konsekvensene av underfinansiering og budsjettkutt synliggjort for politikere og lokalsamfunn.  
 
Ny Opplæringslov 
Fra 1. august 2024 slår loven fast at for å være lærer må du ha lærerutdanning! Det har vært en langtekkelig kamp, men når vi står sammen om budskap, vinner vi frem. Gledelig er det også at både Høyre og Arbeiderpartiet vil følge opp at kommunene tar dette på alvor og om nødvendig stramme til ytterligere.   
 
Tid for de minste 
Utdanninga starter i barnehagen. Barnehagen bygger på en forutsetning om at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Dette utdypes i rammeplanen med at det stilles krav om at innhold skal planlegges, vurderes og tilpasses barnas behov og interesser. Mange av våre medlemmer gir tilbakemelding om at dette er særs vanskelig med dagens bemanning. Frem mot stortingsvalget skal «tid for de minste» være en av fanesakene. Bemanningen og kompetansen må styrkes i barnehagen.  
 
Barnehageforlik 
Sist uke kom det pressemelding om at det var gjort et bredt tverrpolitisk forlik om barnehage, men per nå vet vi lite om hva det innebærer. Det er snakk om bedre forutsigbarhet for små ideelle private barnehager, men hva og hvordan er ikke klart. Partene er også trukket inn i dette arbeidet, og vi har tydelige forventninger til hva partiene bør enes om i et slikt barnehageforlik. Vi får følge med! 
 
Lærerrollen og laget rundt barn, unge og voksne 
En stor del av det emosjonelle stresset lærere og ledere opplever i dag kommer på grunn av at de ikke rekker å følge opp alle barna på den måten de ser barna har behov for. Livene til en del av dagens barn kan se ut til å være noe mer komplekse og det stiller større krav til bredde i laget rundt dem. Derfor må laget rundt barn og unge defineres og styrkes og vi ser også at det er behov for noen forventningsavklaringer mellom ulike tjenester rundt barn og unge. Hvem gjør hva, og når? Hvilke oppgaver ligger til hvem? Det er behov for et tiltaksnettverk rundt barnehage og skole. Et av temaene i den strategiske planen fra høsten av er akkurat «lærerrollen og laget rundt barn, unge og voksen». 
 
Det skal være godt å gå på jobb 
Så til slutt – det er dette det virkelig handler om. Det skal være godt å gå på jobb! Når lærere og ledere i barnehage og skole, og ansatte i støttesystemet opplever at det er godt å gå på jobb – ja da blir det også bra for barn og unge som er i barnehage og skole. Læreryrket er et spennende, morsomt og interessant når rammene er på plass. Når læreryrket blir attraktivt, da vil også søkertallene til lærerutdanningene stige. Per i dag er ikke rammene på plass. Vi må fortsette å jobbe for bedre økonomiske vilkår i barnehage og skole, la læreren være lærer, få styrka laget rundt med flere profesjoner og i en større bredde. Sist, men ikke minst styrke bemanninga og kompetansen i barnehagen og skap mer forutsigbare rammevilkår i utdanningssektoren.  Det er her det hele starter. 
 
Utdanningsforbundet Trøndelag ønsker dere en riktig god sommer!