Avakademisering, ny rammeplan for lærerutdanningene med ukjente konsekvenser og færre ressurser i sektoren, kombinert med lavere rekruttering til lærerutdanningene var blant temaene hun tok opp.

- Det er flere utviklingstrekk i universitets- og høgskolesektoren vi er bekymret for, sier Jensvoll. Vedtaket om å endre på kravene til dosentløpet kan ha store konsekvenser. Som følge av den nye universitets og høyskoleloven, endres kravene i dosentstigen fra forskning til mer vekt på utvikling, noe som fører til at forskningskompetanse ikke vektlegges i samme grad som nå. I verste fall vil både førstelektorer og dosenter miste forskningstid.

- Det er en måte å spare penger på, mener Maja, som også er redd for at det fører til et A- og B-lag i akademia, hvor professorstigen får mer prestisje og forskningsmidler og hvor dosentløpet avakademiseres.

- Det er problematisk hvordan regjeringen ser på forskning og praksis som atskilte fagområder. Det innebærer også at de enkelte universitet og høyskoler kan rekruttere ansatte direkte fra praksisfeltet kun med utviklingserfaring og kompetanse, men ikke forskererfaring, noe som også kan innebære at ansatte uten forskerkompetanse skal kunne veilede bachelor og master-oppgaver.

En annen bekymring er hva som skjer i barnehagelærerutdanningen, der flere og flere institusjoner går over til samlingsbasert og digitale undervisningsformer. Lav rekruttering til denne utdanningen gjør at mange høyskoler og universiteter bygger om profesjonsutdanningen til samlingsbaserte undervisningsformer. Dette kan gå utover profesjonsbevissthet og profesjonsdanning i et fagfelt som er avhengig av relasjonsbasert kompetanse. I tillegg ser vi at fagskolene ønsker å tilby barnehagelærerutdanning og slik sett kan komme til å konkurrere med UH-sektoren på et fagfelt som bør og skal drives fundert på forskningsbasert utdanning.

Maja er også bekymret for rekrutteringen til lærerutdanningene, og mener at regjeringen på ingen måte har oppfylt sine løfter i rekrutteringsstrategien som ble lagt fram i fjor.

- Her er det hverken konkrete løfter om høyere lønn til lærere eller lærerutdannere. Selv om det er gitt noen ekstrabevilgninger til Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU), legger noen universiteter ned sin ABLU nå som de øremerkede midlene ikke er øremerkede lenger, men er blitt en del av basisfinansieringen.

Regjeringens forslag til ny rammeplan for lærerutdanningene vekker også en del spørsmål. Her slås 11 forskjellige rammeplaner sammen til én, noe som kan være fornuftig. Men foreløpig er det uklart hvilke konsekvenser dette vil ha og hvordan prosessen knyttet til utarbeidelsen skal foregår, så lenge det er signaler om at planen ikke legges ut på høring før den settes i verk.

- Det er viktig å få med at selv om vi ser med bekymring på det som skjer i sektoren jobber vi iherdig for å ivareta forskningsbaserte profesjonsutdanninger, og det inkluderer både rammeplaner, tilsettingsforskrift og forholdet til fagskolene, avslutter Maja Henriette Jensvoll.