(Dette innlegget stod først på trykk i Utdanningsnytt 14.august 2024)

1. Organiser deg i en fagforening
Er du organisert i en fagforening, så er du også representert i beslutninger som tas på din arbeidsplass. Da vil du tilhøre en klubb med andre som er organisert på arbeidsplassen og du får en tillitsvalgt som jevnlig møter rektor og som kan bistå deg i spørsmål du måtte ha knyttet til lønn og arbeidsvilkår. Blir du f.eks. kalt inn til et møte med leder som du ikke vil dra på alene, kan du ta med deg din tillitsvalgt som kan se til at alt går riktig for seg. Du kan se på det å være organisert som en form for brannforsikring. Når uhellet først er ute, må du ha forsikringen på plass for å få hjelp. Det hjelper lite å tegne forsikring etter at huset er brent ned. 

2. Jobbintervju og arbeidsavtale
For å forhindre diskriminering når du søker jobb, så er det noen temaer arbeidsgiver ikke kan stille deg spørsmål om. Tema som seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, etnisitet, politisk syn, medlemskap i fagforening, religion eller livssyn, graviditet, funksjonsnedsettelse og familieplanlegging kan de ikke spørre om.  Unntaket er om målet er å innhente opplysninger for å tilrettelegge arbeidshverdagen best mulig, f.eks. ved funksjonsnedsettelse. Når det gjelder helse eller tidligere sykefravær, så må spørsmål om dette ha direkte relevans for utførelse og ivaretakelse av sentrale oppgaver under stillingen.

Ved ansettelse skal det alltid inngås skriftlig arbeidsavtale om varigheten er mer enn en måned. En slik arbeidsavtale viser bl.a. hvilken stilling du er ansatt i og tidsrommet dette gjelder. En slik avtale skal være på plass senest sju dager etter arbeidsforholdets start. Du kan lese mer om hva en arbeidsavtale skal inneholde her. 

3. Rett til et trygt arbeidsmiljø
Alle arbeidstakere har rett til et trygt arbeidsmiljø ifølge Arbeidsmiljøloven. Dette gjelder også lærere og du skal så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger på jobb. Om du opplever slag, spark, trakassering eller mobbing i en eller annen form, så skal dette meldes som avvik. Det er viktig å melde dette som avvik slik at det kan forebygges på sikt. Ved anmeldelse av hendelser som har skjedd i arbeidstiden, så er det skolen som skal anmelde, ikke den enkelte lærer.

4. Ha en oversikt over arbeidstiden din
Som arbeidstaker skal du ha en individuell arbeidsplan ved oppstart som gir deg en oversikt over når du starter og slutter på jobb hver dag. Har du ikke det, har du heller ikke noe oversikt over om du jobber overtid eller ikke. Kort fortalt deles en lærers arbeidstid i to, planfestet arbeidstid (tidligere kalt bundet tid) og egen tid (tidligere kalt ubunden tid). Planfestet tid er det arbeidsgiver som styrer og den skal først og fremst brukes til undervisning, for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Alle andre pålagte oppgaver skal også gjøres i den planfestede tiden. Egen tid rår du over selv og skal brukes til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Ikke til andre oppgaver! Spør gjerne din tillitsvalgt om bistand dersom du er usikker på din arbeidsplan.

5. Gjør deg kjent med gjeldende avtaleverk
Er du ansatt i en offentlig skole eller en privat skole som har tariffavtale, har du en del rettigheter i avtaleverket. Dette er avtaler som arbeidsgiver har skrevet under på, er forpliktet på, og ansvarlig for at følges. Avtalen som bestemmer arbeidstiden for lærere i skolen, heter SFS2213. Her finner du svar på hvor mange timer du skal jobbe i året (eller per uke), hva gjør du dersom du får endringer i arbeidstiden din, eller får andre oppgaver, når du har krav på overtidsbetaling, osv. I SGS1010, ofte omtalt som leirskoleavtalen, står det hva du skal ha i godtgjøring når du reiser med elever. Husk at når du er på tur med elever, så er du fortsatt på jobb, og skal ha betalt for det. I tillegg til disse avtalene har vi Hovedtariffavtalen med bestemmelser om lønn og godtgjørelser, lokale forhandlinger, arbeidstid og pensjon. Din tillitsvalgt skal kunne hjelpe deg med å forstå disse avtalene, dersom du trenger hjelp til det.

6. Sjekk lønnsslipp!
Lønnsslippen vil ikke bare kunne fortelle deg hvor mye du har fått i lønn, men også hvilken stilling og ansiennitet du har. Kontroller at dette stemmer med den utdanningen og arbeidserfaringen du faktisk har. Det er viktig at du leverer dokumentasjon på utdanning og arbeidserfaring i god tid før du begynner å jobbe, slik at du får lønnen du har krav på. Det å levere dokumentasjon på utdanning og arbeidserfaring er ditt ansvar. Om arbeidsgiver har gitt deg feil lønn i forhold til utdanning eller feil ansiennitet, så kan du ha krav på etterbetaling. Husk at all arbeidserfaring fra fylte 18, privat eller offentlig tjeneste, skal regnes som ansiennitet når du tilsettes.

7. «Lærere har 8 uker ferie»!
Nei, lærere har fem ukers ferie som andre arbeidstakere. Denne ferien avvikles den siste uka i juni og hele juli. Jule-, vinter-, påske- og høstferie samt ukene i juni og august er det man kaller for arbeidsfrie perioder og ikke ferie. Mange kaller også dette for «avspasering», men i realiteten er det ikke det. Avspasering er noe man opparbeider seg og bytter inn med noe. Arbeidsfrie perioder er derimot en rettighet i arbeidstidsavtalen til lærere. Hvordan du benytter de arbeidsfrie periodene er opp til deg selv. Forskjellen mellom arbeidsfrie perioder og ferieuker er at ferie gir noen rettigheter. Blir du f.eks. 100 % sykemeldt i ferien, så har du rett på erstatningsferie.

8. Sett grenser for deg selv
Det er mange oppgaver og mye ansvar som tillegges læreren, og spesielt kontaktlæreren. Nyutdannede lærere opplever at de må strekke seg langt for å gjøre en god jobb og å bli likt. Dette kan føre til en stor belastning, som kan gjøre det utfordrende å stå i jobben, spesielt i de første årene. Du skal huske på at du i stor grad kan sette grenser for din arbeidshverdag selv. Utøv så god jobb som mulig, men innenfor de rammene du får av arbeidsgiver og gjeldende lov- og avtaleverk. Her er noen tips til hvordan du i praksis kan sette grenser:

• Du trenger ikke være tilgjengelig for arbeidsgiver, elever eller foresatte utenfor arbeidstiden din. Du kan derfor slå av varsler på e-post og lignende utenfor tiden du har satt.
• Presiser overfor foresatte og elever om dine rammer på første møte, de fleste vil forstå at du jobber når du er på jobb – og ikke til midnatt på en søndag.
• Sett opp elevsamtaler i planfestet arbeidstid, det er i denne tiden du har betalt for å utføre jobben du er satt til.
• Blir du bedt om å jobbe utenfor arbeidstiden din, skal du ha overtidsbetalt, så lenge ikke noe annet er avtalt. Husk å ha en skriftlig avtale om overtid på forhånd. Du kan ikke i ettertid kreve overtidsbetaling for noe som ikke var avtalt på forhånd med din leder.