(Innlegget ble først publisert i "Trønderdebatt", 15.08.2023)

Det var stramt i barnehage- og skolesektoren før, men en ytterligere innstramming slik vi ser i mange kommuner nå vil få alvorlige konsekvenser. Derfor kjenner jeg på en sterk bekymring. En sterk bekymring for elevene i skolen og for barna i barnehagen. En sterk bekymring for lærerne og for lederne.

Når politikerne vedtar budsjettene til oppvekstsektoren, så er det opp til lederne å omgjøre teori til praksis. Kuttene i trønderske kommuner kan ikke løses ved å «jobbe smartere» eller ved innovasjon. Oppvekstsektoren er allerede kuttet inn til beinet. Derfor vil ytterligere innstramminger føre til uforsvarlig praksis hvor både Opplæringsloven og Arbeidsmiljøloven brytes. Kvaliteten på tilbudet til barn og unge er allerede redusert, og våre ledere forteller at de ikke lenger kan stå inne for innholdet og kvaliteten på tilbudet de skal gi.

Klasser blir slått sammen. Lærernormen og bemanningsnormen blir ikke fulgt. Det blir ikke satt inn vikar ved sykdom. Innkjøpsstopp av undervisningsmateriell og ansettelsesstopp. Dette er noen av konsekvensene dette får i praksis.

Fortvilte barnehageledere og skoleledere gir tilbakemelding om at de i mange tilfeller ikke får utført oppdraget på en forsvarlig måte, og enkelte bryter loven hver eneste dag. For å holde drifta i gang går derfor ledere og lærere inn som vikarer, og skyver plantid og administrative oppgaver ut i kvelder, helger og ferier. Likevel er ikke dette nok.

I altfor mange tilfeller får ikke barn og elever med særskilte behov den oppfølgingen og undervisningen de har krav på. Det er utfordrende å skaffe kvalifiserte vikarer, og i verste fall blir det ikke satt inn vikar slik at IOP og enkeltvedtak blir fulgt.

Dette er de mest sårbare barna og elevene. Konsekvensen vil være at de faller utenfor både faglig og sosialt. Dette er lovstridig, og vil ha store konsekvenser på kort og lang sikt for den enkelte elev – men også for samfunnet.

Ledere er dyktige fagpersoner som er opptatt av kvalitet og at barna og elevene får et godt barnehage- eller skoletilbud. Vi har et lovverk og et oppdrag i skole og barnehage som ikke henger i hop med de økonomiske rammene.

Ledere gjør alt de makter innenfor de rammene de har, og likevel kan ikke elevenes sikkerhet en gang betegnes som god. Erfarne rektorer gir tilbakemelding på at de aldri har opplevd en så krevende situasjon i skolen før, og derfor ser flere seg om etter andre stillinger.

Kjære politiker,

Du får kanskje ikke byster eller gatenavn oppkalt etter deg ved å sikre forsvarlige budsjetter til oppvekstsektoren. Det vil heller ikke skape de store forsidene i media eller sikre at du blir gjenvalgt.

Likevel vil jeg minne deg om ansvaret og plikten du har for å legge til rette for at barn og unge har et forsvarlig tjenestetilbud innenfor rammene av lovverket. Slik har vi det ikke i dag.