Kunnskapsminister Tonje Brenna åpnet konferansen og sa blant annet at et fremtidig mål er at elever skal være like entusiastisk når de går ut av skolen som når de går inn. I dag daler gleden og entusiasmen til elevene i de siste årene på barneskolen og i ungdomsskolen. Regjeringen arbeider derfor med en Stortingsmelding som handler om 5.-10. trinn. Skolen må bli mer praktisk, relevant og spennende for elevene, sa Brenna. Kunnskapsministeren var tydelig på at de ønsker innspill til stortingsmeldingen. Følg lenka Kunnskapsministeren ønsker seg innspill om praktisk læring - regjeringen.no og man kan lese mer om prosess og det å gi innspill.  

Tonje Brenna var også tydelig på at barnehagen ikke skal bli skolsk. Den nordiske barnehagetradisjonen skal beholdes. Hun uttrykte også at ingen barn har spesielle behov, alle barn har de samme behovene – det handler om å bli sett, hørt og anerkjent for den man er.  Hun var også tydelig på at samfunnet må stole på lærerprofesjonen.

Foredragene etter kunnskapsministeren hadde mye samme budskap; Barn og unge må bli sett, hørt og anerkjent. Atferd er et språk som må leses av voksne. Det må jobbes med systemet i rundt og da først og fremst med holdninger, kunnskap og handlinger. Kulturen blant de voksne på arbeidsplassen preger også miljøet til barna/elevene.

«Vi må tro det før vi ser det» ble sentralt i konferansen. Som profesjonelle utøvere kan vi ikke snu oss vekk fra den virkeligheten at barn og unge blir utsatt for vold, seksuelle overgrep og psykisk uhelse. Har vi mistanke om noe må vi tørre å stille direkte spørsmål til barn og unge. Stiller vi spørsmål gir vi også signal om at vi tåler svaret. Hvis vi ikke har tid til å høre når barn har noe de vil fortelle oss, må vi finne tid til samtalen senere. Barn som åpner seg, må vi ta på stort alvor og ha tid til.

I løpet av disse to dagene ble vi fortalt om ekstremt dårlige livshendelser til barn og ungdom som ikke ble hørt på eller trodd på av voksne. Det er alvorlig.

Vi må også erkjenne mobbing i barnehage og skole, mellom barna/elevene og fra voksne. Mobbesaker er stort sett komplekst og  har sjelden eller aldri enkle svar. Det er nesten ingen barn og unge  som går til barne- og ungdomspsykiatrien som ikke har blitt utsatt for mobbing. Vanskelig hjemmeforhold og mobbing i tillegg, er en kobling som kan i større grad slå ut i psykiske vansker hos barn/ungdom. I mobbesaker må man også ta med at alle parter har utfordringer, så hvordan få det bra for alle? Systemisk  arbeid er også her viktig.

Alle barn og unge trenger å lære å sette ord på følelser, men spesielt gutter. Det er forskning som viser at jenter og gutter behandles ulikt. Guttene skal liksom lære å  klare seg alene, så da gjør de det – helt til det ikke går lenger.

Det er verdt å ta med seg at 90 % av alle barn i alderen 0 -18 år har det bra og det inkluderer det som normalt hører livet til som dødsfall, sykdom, skilsmisse osv. 8 % får fra mindre til alvorlige atferdsvansker/diagnoser og 2 prosent sliter vi med å hjelpe. 

Ofte roper vi på mer samarbeid når vi ikke lykkes med å hjelpe barn og unge, og som en av foredragsholderne sa «hvor mange har ikke vært på ansvarsfraskrivelsesmøter?»  Og en annen hadde følgende om samarbeid i presentasjonen sin «Den grunnleggende og mest kritiske – ideen om mer og bedre samarbeid «maskerer problemet» - det flytter fokus fra det vi vil oppnå (eks tilhørighet) til det som kan være virkemiddelet (samarbeid). Sånn sett blir samarbeid både problemet og løsningen."

Igjen; holdning, kunnskap og handling er og blir viktig i å sikre barn og unge gode oppvekstmiljøer.

Noen tall som ble presentert:

• En av ti elever i videregående skole har spiseforstyrrelser.
• Rundt 11- 25% i Norge er ensomme. Unge under 35 år er blant de mest utsatte
• Ensomhet er like skadelig som 15 røyk om dagen
• Ensomhet endrer hjernestrukturen vår
   

I løpet av de to konferansedagene var det noen tilbakemeldinger som gikk igjen fra kursdeltakere. «Dette burde flere ha fått med seg! Jeg skulle ha hatt med meg en kollega fordi da er det lettere å jobbe med det på egen arbeidsplass når vi kommer hjem». Det vitner kanskje om at konferansen var bra og deltakerne ville hjem og gjøre endringer i praksis på sin arbeidsplass.  Det gode var at flere kommuner stilte med flere representanter fra ulike enheter. Det gjør at man faktisk er en gruppe som kan løfte tematikken overordna for hva skal dette bety for vår kommune.

Dyktige foredragsholdere ga oss masse påfyll på viktige temaer disse dagene. Dette skal vi ta med oss i det videre arbeidet som profesjon og også som grunnlag for å jobbe med rammevilkårene i barnehage, skole og hjelpetjenester. Ledere i barnehage og skole kan ikke fortsette å stå i den spagaten at rammene er så knappe at de må velge hvilke lover de skal bryte for å holde budsjettene.  Det er definitivt ikke greit og bidrar ikke til å hindre utenforskap, antagelig tvert imot. Å investere i barn og ungdom vil føre til at samfunnet får igjen i tifold.