Fylkesutvalget behandlet i dag innspill til KS foran vårens tariffoppgjør. I vedtaket står det: «Trøndelag fylkeskommune mener at det er viktig å verdsette lang utdanning og bred kompetanse, og at lærernes lønn må være konkurransedyktig med lønnen til andre yrker med tilsvarende lang utdanning. Ut fra dette mener vi at lærere med lang utdanning og lang ansiennitet bør prioriteres i det sentrale oppgjøret».

Høyre, Venstre og Frp kom med et tilleggsforslag som også fikk flertall; «Det var særlig utdanningsgrupper med lang utdanning og lang ansiennitet som ble nedprioritert i 2022. Denne utviklingen kan ikke fortsette. Det må derfor tas særlig hensyn til stillingsgrupper med lang utdanning og ansiennitet i mellomoppgjøret for 2023».

Dette var også budskapet i kampanjen til Utdanningsforbundet i Trøndelag; «Utdanning er et politisk ansvar – Å satse på lærerne, er å satse på barn og unge.».

Kampanjen peker på at de politiske partiene har store ambisjoner for skole og barnehage, og at det må bli større samsvar mellom politiske ambisjoner og hva som er virkeligheten; at lærerne har tapt seks lønnsoppgjør på rad, nesten hver femte som underviser i skolen mangler lærerutdanning og søkertallene til lærerutdanningen synker for tredje år på rad.

Det er godt å se at fylkestinget nå tar dette på alvor, og sender en tydelig beskjed til KS foran mellomoppgjøret; lærerlønna må være konkurransedyktig, og lang utdanning og lang ansiennitet må prioriteres.

Denne uken gjennomfører KS årets tariffkonferanse på Hell. Der skal det politiske Trøndelag møtes for å diskutere og prioritere de samlede innspillene fra kommunene til KS. Resultatet av denne konferansen blir et viktig grunnlag for årets mellomoppgjør.

Les hele vedtaket i fylkesutvalget, samt tilleggsforslag nedenfor.

Trøndelag fylkeskommune har følgende innspill til KS Debatthefte II 2023 – mellomoppgjøret 2023:

1. Bør den økonomiske rammen i mellomoppgjøret fordeles sentralt, eller bør deler av den forhandles lokalt, ut fra lokale behov og prioriteringer?
   Trøndelag fylkeskommune ønsker primært at deler av den økonomiske rammen i forbindelse med mellomoppgjøret settes av til lokale lønnsforhandlinger. Inn mot dette lønnsoppgjøret ser vi likevel utfordringene med svært høy prisvekst og svekket kjøpekraft for de fleste av våre ansatte. Vi er derfor innforstått med at en stor del av rammen må benyttes til sentrale generelle tillegg for å opprettholde kjøpekraften.
2. Hvis det avsettes midler til lokale forhandlinger, hvor stor bør potten i så fall være?
   Trøndelag fylkeskommune ønsker at det jevnlig avsettes midler til lokale forhandlinger. En eventuell lokal pott bør være på minimum 1 % av lønnsmassen per virkningstidspunkt. Det er ikke ønskelig med sentrale føringer ved en eventuell lokal pott, og virkningstidspunkt for en lokal pott bør være sammenfallende med sentrale tillegg, og helst 1. mai.
3. Hvis rammen fordeles sentralt:
   a. Er det ønskelig at alle ansatte får omtrent like store tillegg eller er det ønskelig med en tydeligere prioritering av enkelte grupper framfor andre?
   b. Om enkelte grupper skal prioriteres, hvilke stillingsgrupper og/eller ansiennitetstrinn bør i så fall få størst tillegg?

Trøndelag fylkeskommune tilrår at alle ansatte med sentral lønnsdannelse får ei så god, generell lønnsutvikling som mulig for å sikre kjøpekraften, likevel slik at særlige grupper som er viktig å rekruttere og beholde blir prioritert i det sentrale oppgjøret.

Trøndelag fylkeskommune mener at det er viktig å verdsette lang utdanning og bred kompetanse, og at lærenes lønn må være konkurransedyktig med lønnen til andre yrker med tilsvarende lang utdanning. Ut fra dette mener vi at lærere med lang utdanning og lang ansiennitet bør prioriteres i det sentrale oppgjøret.

Følgende tilleggsforslag fra Høyre, Venstre og Frp fikk også enstemmig flertall i fylkesutvalget:

• Det er viktig å ha en profil på oppgjøret som vektlegger at utdannelse lønner seg, slik at flere velger å utdanne seg i samsvar med kompetansebehovene i offentlig sektor.
• For å sikre tilgang på kompetanse og for å utvikle riktig kompetanse fremover er det viktig at utdanningsgrupper innenfor yrkesfag og utdanningsgrupper med lang utdanning og ansiennitet fortsatt velger å undervise i skole.
• Det var særlig utdanningsgrupper med lang utdanning og lang ansiennitet som ble nedprioritert i 2022. Denne utviklingen kan ikke fortsette. Det må derfor tas særlig hensyn til stillingsgrupper med lang utdanning og ansiennitet i mellomoppgjøret for 2023.