"Oi, her er det mange behov du prøver å dekke over samtidig som du underviser"

Utsagnet kom fra en psykolog etter observasjoner i en klassetime. Mange oppgaver skal løses, behov skal dekkes og mye skal følges opp – gjerne uten nok ressurser.

Tittelen på årets Trøndsk var «I skvis mellom oppdrag, lovverk, forventninger og politiske ambisjoner".
Tittelen understreker at en stor andel av våre medlemmer står i en skvis nesten hver eneste dag. Dette gjelder både lærere og ledere i barnehage og skole, og i støttetjenestene.

Et av foredragene var spesielt ærlig. En lærer fortalte om lærerhverdagen sin som har endret seg ganske kraftig i løpet av 16 år. Blant annet har kontaktlærerrollen blitt så krevende at læreren ikke ønsker denne rollen lenger. For å stå i denne rollen betyr krevende oppgaver som tærer både på motivasjon og kreativitet.
Ressursen til kontaktlærerrollen er for knapp i forhold til oppdraget. Det oppleves ofte både litt vanskelig og frustrerende å balansere alle oppgavene godt nok, til å være en rolig, trygg og godt forberedt voksen i møte med alle barns ulike behov.
Læreren trakk frem tre ting til sitt innlegg. Det var dugnad i skolen, jussen og individ vs fellesskapet.
Det drives utstrakt dugnadsarbeid fordi det ikke er nok ressurser i skolen.  Det kan være i form av å strikke votter og klær til lånebank i skolen eller å bidra med egne penger slik at  elever som ikke har penger kan «bidra» til loppemarked i forbindelse med veldedighetsarrangementer.

I forbindelse med leirskoler bidrar lærere med utstyr til barn som ikke har dette selv. Lærere gir av sin tid for at barna skal få gjennomført leirskoletur fordi en slik opplevelse kan være et positivt for det sosiale miljøet i elevgruppa.
Læreren trakk videre frem det enorme dokumentasjonskravet som sikkerhet dersom det skulle komme noen juridiske saker mot skolen senere. Kravet til dokumentasjon betyr mindre tid til elevene.  I saker som er 9A- saker ifølge Opplæringsloven oppleves det litt som at «det vi ikke har dokumentert har vi ikke gjort…»

Tiltakene lærerne og ledelsen må iverksette er ofte på grunn av årsaker som ligger utenfor skolehverdagen og ikke nødvendigvis utfordringer knyttet til læring og undervisning. Skolen speiler samfunnet og trender i samfunnet. Nettavhengighet, skolevegring, mobbing, aggresjon og vold er alle vanskelige utfordringer for samfunnet og for skolen. Dette er utfordringer som krever mye tid, tid som tas fra fellesskapet og fagene elevene skal lære i skolen.

Viktigheten av enhetsskolen er hovedgrunnen til at læreren fortsatt jobber i den offentlige skolen. Samfunnsmandatet er viktig. Elevene lærer ferdigheter i fag, men også å bli mennesker som kan bli produktive i fremtiden. Men skal skolen klare å oppfylle samfunnsmandatet, bør klassene være i en slik størrelse at de voksne kan møte elevene der de befinner seg, og utvikle dem derfra.

Norsk skole «flyter» på lærernes og ledernes yrkesstolthet, samvittighet og som gjør «det som trengs». I lengden blir det for krevende. Fellesskolen må styrkes, er konklusjonen fra årets Trøndsk.