Flere debattinnlegg i Adresseavisen omtaler den alvorlige situasjonen rundt bemanning og spesialpedagogisk tilbud i barnehagene.

Trondheim kommune hevder at det har vært merforbruk av spesialpedagogiske midler i barnehagene over flere år, og har derfor kuttet i disse midlene for alle barnehager fra 1. januar 2022. Utdanningsforbundet Trondheim har derimot påpekt at det spesialpedagogiske tilbudet er underfinansiert og at midler må tildeles ut fra barnas reelle behov.

Kuttene rammer ekstra hardt i en situasjon med skyhøyt sykefravær. Bemanningsnormen er i praksis kun gjeldende få timer i løpet av barnehagens åpningstid og med prekær vikarmangel blir bemanningen enda lavere. Barnehagelærere, spesialpedagoger og andre barnehageansatte løper føttene av seg for å få dagene til å gå rundt, og får ikke planlagt eller utført arbeidet på en god nok måte. Ledere står i en skvis, for hvilke barn skal de prioritere hjelp til?

Hvordan kan ansatte jobbe forebyggende, ha fokus på tidlig innsats og jobbe med kvalitet på det pedagogiske tilbudet til alle barn når ressurskrisen er så stor? Dette tenkte eksempelet illustrerer situasjonen: Lina på fire år har vansker knyttet til språk og adferd. Hun har vedtak på ti timer spesialpedagogisk hjelp i uka. I tillegg har hun behov for at en ansatt kan følge henne gjennom dagen, slik at hun ikke skader seg selv eller andre barn.

Barnehagen til Lina får imidlertid ikke tildelt nok ressurser til hjelpen som er anbefalt fra pedagogisk-psykologisk tjeneste. I stedet må barnehagen samordne flere av timene med andre barn som har vedtak. Disse barna har kanskje en helt annen problematikk og er på en annen avdeling eller hus enn Lina.

Ressurser til spesialpedagogisk tilrettelegging vil barnehagen heller ikke få fordi Lina ikke har skriftlig dokumentasjon på diagnose fra helsevesenet. Barnehagene skal uansett sikre et forsvarlig pedagogisk tilbud til Lina og allerede andre 17 barna på avdelingen. Dette må da tas av eget budsjett. Er det ikke penger der, vil det si at grunnbemanningen må sørge for at Lina får dekket sine behov.

I praksis betyr det mindre tid til oppfølging av de resterende 17 barna i barnegruppa. Lina trenger fortsatt den ene ansatte for at hun ikke skal skade seg selv eller andre. Dersom det ikke følger ressurser med når ett eller flere barn har spesialpedagogiske behov, strekker grunnbemanningen rett og slett ikke til i ei gruppe med 18 barn.

Budsjettkuttene er ikke bare av betydning for Lina og barn med behov for spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging, det får konsekvenser for alle de andre barna også. Når bemanningsnormen kun er innfridd 1,5-2 timer i løpet av en dag, og vi i tillegg har en bemanningskrise, går ikke regnestykket opp for verken barna eller de ansatte.

Trondheim kommune er sammen med blant andre hovedtillitsvalgte i gang med et stort arbeid for å utarbeide en ny helhetlig modell for det spesialpedagogiske tilbudet på hele oppvekstfeltet. Vi håper den nye modellen vil bidra til å løse mange av utfordringene vi ser i dag, slik at barna får den hjelpen de har rett på.

En omorganisering vil imidlertid ikke være nok. Grunnbemanninga må styrkes og det må mer penger på bordet til spesialpedagogiskhjelp. Tidlig innsats starter i barnehagen. Etter to år med pandemi er det viktigere enn noen gang at barnehagebudsjettene styrkes, slik at alle barn i Trondheim får det tilbudet de fortjener og som de har krav på.

Innlegget ble publisert i Adresseavisen 19. februar 2022.