Derfor må lønnssystemet brukes på en klokere måte

Det er dramatisk for hele samfunnet, både innbyggere og næringsliv, når tjenestene de forventer og har krav på fra det offentlige blir dårligere fordi offentlig sektor taper kampen om arbeidskraft.

Den 2. og 3. mars arrangeres konferansen Arena Trøndelag. Ett av mange svært viktige tema som skal diskuteres der er hovedtariffoppgjøret i 2022. Arena Trøndelag blir arrangert av KS, Statsforvalteren i Trøndelag og Trøndelag fylkeskommune.

For et par uker siden kom tallene fra teknisk beregningsutvalg (TBU) som viser lønnsutviklingen i Norge for 2021. Disse tallene viser for andre år på rad at offentlig sektor kommer dårlig ut. Unios grupper i offentlig sektor kom svært dårlig ut i 2020 sammenlignet med privat sektor. Nå er fasiten her som viser at det samme er tilfellet for lønnsveksten i 2021. Også denne gangen har lærerne i skoleverket spesielt lav lønnsvekst. Dette bidrar til å forlenge en trend helt tilbake til 2004.

Dersom frontfagsmodellen over tid skal sikre en balansert lønnsutvikling i privat og offentlig sektor, må derfor lønnsrammen i offentlig sektor være høyere enn det som fastsettes som lønnsrammen for privat sektor ved hovedoppgjøret i 2022.

Vårt hovedbudskap har denne vinteren vært at lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor for de med høyere utdanning er blitt for stort. Lønnsøkningen for funksjonærer med høyere utdanning i privat sektor var ett prosentpoeng høyere enn for lærergruppene bare i 2021. Denne forskjellen har økt i lang tid, og den gir nå store utfordringer med å rekruttere og beholde motiverte og høyt utdanna profesjonsutøvere i stat og kommune.  Vi mener at denne utviklingen ikke kan fortsette og har derfor tatt til orde for å bruke lønnssystemet vårt på en klokere måte. Det mener vi er fullt mulig innenfor frontfagsmodellen slik den ble beskrevet av Holden III-utvalget. Vi forventer derfor at dette også tas opp når Trøndelags politikere møtes på konferanse og skal diskutere Tariff 2022.

Frontfagsrammen, som i realiteten bare er et anslag for lønnsutviklingen innenfor de næringer som kalles frontfaget, skal være en norm, ikke et gulv eller tak. Så lenge offentlige arbeidsgivere praktiserer frontfagsrammen som et tak, fører det svak lønnsutvikling for lærergruppene, som derfor selvfølgelig ikke føler seg verdsatt. Dette fører også til at tilliten til frontfagsmodellen som system svekkes. Det burde bekymre flere enn oss.

Det er dramatisk for hele samfunnet, både innbyggere og næringsliv, når tjenestene de forventer og har krav på fra det offentlige blir dårligere fordi offentlig sektor taper kampen om arbeidskraft. Denne utviklingen kan ikke få fortsette. For at velferdsstaten skal kunne rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft, er det avgjørende at de skjevheter som har oppstått i lønnsutviklingen mellom offentlig og privat sektor generelt, og for enkeltgrupper spesielt, kan rettes opp.

Det er bra at KS har store ambisjoner om kvaliteten på tjenestene og tilbudene i kommunene, men samtidig det er vanskelig å få tak på hva politikerne i KS sitt hovedstyre mener om rekrutteringsutfordringene i offentlig sektor. Det er de som legger føringer for arbeidsgiverpolitikken til KS og som har ansvar for lønnspolitikken. Vi mangler 16 400 ansatte med lærerutdanning i norsk skole.

Søkertallene til grunnskolelærerutdanningen har falt to år på rad.  Det er stor mangel på sykepleiere og annet helsepersonell i kommunene. Ifølge KS' eget kommunebarometer sier nesten 90 prosent av kommunene at det er utfordrende eller meget utfordrende å rekruttere sykepleiere.

Når innbyggerne oppdager at ukvalifiserte underviser barna og det ikke gis helsehjelp når de trenger det, vil de som har god råd med stor sannsynlighet kjøpe tjenestene fra private skoler og helsetilbydere. Da får vi fort et A- og B-lag i det norske samfunnet. Dette bekymrer Unio, og kan skje hvis ikke offentlig sektor er konkurransedyktig og klarer å trekke til seg kvalifisert arbeidskraft. Det bør også bekymre de partiene som har flertall i KS sitt hovedstyre.

Arbeidsgiversiden må her ta ansvar for å snu denne utviklingen og bruke fleksibiliteten i frontfagsmodellen til å øke rammen for offentlig sektor. Da kan vi klare å rekruttere og beholde nok kvalifisert arbeidskraft i de offentlige velferdstjenestene. Det er et politisk ansvar.