I et leserinnlegg 16. februar retter regionsleder i Fagforbundet, Arnt Sigurd Kjøglum, en pekefinger mot forbund som ønsker å diskutere praktiseringa av frontfagsmodellen. Omtrent samtidig uttaler Kjøglums egen forbundsleder til NRK den 18. februar at «frontfaget er tydelig på at grupper som er blitt akterutseilt og over år hengende etter, faktisk skal kompenseres. Vi kan ikke leve med at privat sektor år etter år tar ut en høyere lønnsvekst enn andre». Hun har skjønt modellen slik den var tenkt. Denne debatten er helt nødvendig å ta.

fagsmodellen ble utredet i 2013, sa Holden III-utvalget: «Det er viktig at det er tilstrekkelig fleksibilitet i lønnsdannelsen i offentlig sektor til at det offentlige kan beholde og rekruttere kvalifisert arbeidskraft i områder med sterk konkurranse fra private arbeidsgivere». Denne fleksibiliteten har vi sett lite til de siste årene.

Det er mer enn påfallende at det bare er offentlig sektor som har holdt seg til den økonomiske ramma som ble bestemt av LO og NHO. Ikke engang industrien selv holdt seg til den ramma som ble lagt, og som de selv mener er avgjørende å forholde seg til. Industrifunksjonærene, som det er naturlig for langtidsutdannede i offentlig sektor å sammenlikne seg med, havnet langt over. Tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) som ble offentliggjort fredag 18. februar, viser med all tydelighet at praktiseringen av frontfagsmodellen må endres.

Unios grupper i offentlig sektor kom svært dårlig ut i 2020 sammenlignet med privat sektor. Nå er fasiten her, og den viser at det samme er tilfellet for lønnsveksten i 2021. Av offentlig ansatte kommer undervisningspersonalet spesielt dårlig ut. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at nær hvert femte lærerårsverk i Norge utføres av folk uten godkjent lærerutdanning, og en undersøkelse Respons analyse utførte i fjor viste at over halvparten av lærerne hadde søkt, eller vurderte å søke jobb et annet sted enn i skolen.

Samtidig opplever vi nedgang i søkertallene til grunnskolelærerutdanningene. Det er simpelthen ikke holdbart, verken på kort eller lang sikt. Frontfagsmodellen skal bidra til ansvarlighet. Det er åpenbart uansvarlig at lærerlønningene sakker så kraftig akterut som de gjør.

Det er dramatisk for hele samfunnet, både innbyggere og næringsliv, når tjenestene de forventer og har krav på fra det offentlige, blir dårligere fordi offentlig sektor taper kampen om arbeidskraft. Det er uansvarlig og uforsvarlig dersom denne utviklingen får fortsette. For at velferdsstaten skal kunne rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft, er det behov for en høyere ramme i offentlig sektor for dette oppgjøret.

Lærere i barnehager og skoler opplever seg selvfølgelig ikke verdsatt med dagens praktisering. Dette fører til at tilliten til frontfagsmodellen som system for lønnsoppgjørene svekkes. Det burde bekymre flere enn oss, og være et tema flere enn partene i arbeidslivet diskuterer.

Vi har løftet en helt nødvendig debatt om praktiseringa av frontfagsmodellen. Arbeidsgiverne har ansvar for å snu den negative utviklingen, og å bruke fleksibiliteten i frontfagsmodellen til å øke rammen for offentlig sektor. Kun da kan vi klare å rekruttere og beholde nok kvalifisert arbeidskraft i de offentlige velferdstjenestene. Skal vi klare det trenger vi et ekstraordinært lønnsløft for offentlig sektor. Og derfor må hele offentlig sektor stå sammen og kreve en høyere ramme i lønnsoppgjøret.

Innlegget ble publisert i Adresseavisen 25. februar 2022.