Blir lærere kastet under bussen?

Norge skiller seg fra de andre skandinaviske landene, ved at nasjonale myndigheter i pandemitiden ikke har gjort noen grep for å justere eller tilpasse målene i skolen.

Dette kommer fram i en undersøkelse OECD har gjort. Med andre ord: I Norge forventer myndigheter og politikere at skolen skal levere et tilnærmet vanlig tilbud under helt uvanlige vilkår.

Dette setter lærere og ledere i en voldsom skvis.

Elevers, barnehagebarns og foreldres formelle rettigheter er så godt som uendret under pandemien, og dette poenget understrekes rett som det er av politikere og andre ledere. Barn og unge skal prioriteres under pandemien, og dette betyr at alt skal være nesten som vanlig, og at barnehage og skole skal ha tilnærmet samme omfang som normalt.

Samtidig opplever styrere og rektorer daglig følgende dilemma: Hvilke lover skal vi velge å bryte i dag? Skal vi følge smittevernloven eller opplæringsloven? Skal vi bryte med rammeplan for barnehagen eller arbeidsmiljøloven? Skal vi bryte lærer- og bemanningsnormeringer eller skal vi redusere tilbudet? Det er verken plass, tid eller bemanning til å levere et tilbud av ordinær kvalitet.

Da må man velge.

Hele teksten her