Høyre, Venstre, KrF, MDG, FrP og Pensjonistpartiet ønsker at lærerne skal prioriteres!

Etter lærerstreiken i 2022 ble vi i lokallaget for alvor klar over hvor viktig det er med grundig behandling av KS-debatthefte i kommunestyrene. Nå står tariff 2024 for døren, og i forkant har KS sendt ut sitt debatthefte til kommunene der de ber om innspill på tre spørsmål til årets forhandlinger. Utdanningsforbundet Trondheim har i forkant av den politiske behandlingen sendt innspill til alle politiske partier for å få fram vårt syn der vårt overordna mål var å få fram hvorfor det er viktig at lærerne blir prioritert. Innspillene er lagt ved nederst i saken.

Formannskapet behandlet saken i formannskapsmøte 13. februar, og vi var selvfølgelig spente på hvilke signaler kommunen vil sende til KS sentralt. Vi gjengir her hovedessensen i svaret som ble vedtatt, med fokus på punkter som angår våre medlemmer i Utdanningsforbundet.

Spørsmål 1: Hvilke lønns- og arbeidsvilkår er viktig å ivareta og/eller prioritere ved hovedtariffoppgjøret 2024?

Kommunedirektøren tegner i sitt forslag til vedtak et godt bilde av de utfordringer kommunen har når det gjelder å rekruttere og beholde ansatte. De peker på at manglende kompensasjon for økte lønnsutvikling går utover bemanningen og tjenestene i kommunen. Videre beskrives   arbeidshverdagen for kommunalt ansatte som for travel og med lite variasjon, noe som skyldes manglende mulighet til å gi faglig påfyll og gode faglige diskusjoner som følge av dårlig økonomi. Kommunedirektørens forslag peker på behov for en realkompetansevurdering og en jevnere opprykkskurve når det gjelder lønnsutviklingen til de ansatte. Ett forslag til endring vi merker oss handler om permisjonsreglene, der det pekes på behov for tydeligere regulert permisjon ved hjemmeeksamen for å sikre like vilkår.

Kommunedirektørens forslag til svar på dette spørsmålet ble enstemmig vedtatt av formannskapet.

I tillegg kom det inn forslag fra SV’s Mona Berger om at Trondheim kommune ønsker at årets tariffoppgjør skal ha en likelønnsprofil, slik at kvinnedominerte yrker prioriteres. Også dette tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt.

Christianne Bauck-Larssen fremmet så det etterlengtede tilleggsforslaget om at lærerne bør prioriteres i årets oppgjør, med bakgrunn i at lærerne over år har sakket akterut i lønnsoppgjørene. Forslaget ble vedtatt med 8 mot 7 stemmer. Vi er veldig glade for at våre lokalpolitikere endelig gir KS et tydelig signal om at kommune må ta rekrutteringskrisa på alvor. Lønn er et viktig virkemiddel, både når det gjelder å få studenter til å velge lærerutdanningene, men også for å beholde lærerne vi har i skoler og barnehager.

Roar Arentz og Rødt la inn et tilleggsforslag om at unge arbeidstakere skal prioriteres, og dette forslaget ble enstemmig vedtatt.

Spørsmål 2: Bør KS ha mål om at Hovedtariffavtalen gir kommunen/fylkeskommunen større handlingsrom for egen lønnspolitikk?

Her vedtok formannskapet et relativt kort svar som peker på at det økonomiske handlingsrommet i kommunen og for enhetene er begrenset og at det er dette som reduserer hvordan man kan bruke handlingsrommet. Handlingsrommet i seg selv er stort nok. Kommunen peker på at satsing på arbeidsmiljø og faglig utvikling av tjenesten begrenses på grunn av kommunens økonomi og at nasjonale utfordringer knyttet til rekruttering av personell kan ikke løses lokalt.

Når det gjelder lokal lønnsdannelse ønsker kommunen at de allerede etablerte system med lokal lønnsdannelse for kapittel 3 og 5 opprettholdes.

Her la Høyres Christianne Bauch-Larssen inn et alternativt forslag om at også kapittel 4 skulle inneholde økt handlingsrom for lokal lønnsdannelse. Dette forslaget falt med 8 mot 7 stemmer. Det er vi glade for.

SV og Mona Berger la også inn et tilleggsforslag om at det bør gis kronetillegg framfor prosentvise tillegg i årets lønnsforhandlinger. Dette forslaget ble vedtatt med 9 mot 6 stemmer. Som kjent har Utdanningsforbundet en politikk der vi ønsker prosentvise tillegg.

Spørsmål 3: Hva bør KS gjøre for å skaffe kommunen/fylkeskommunen større handlingsrom for å etablere og fastsette arbeidstidsordninger som øker heltidsandelen?

Kommunen viser til at det er store utfordringer knyttet til avtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstid og at det er behov for å vurdere andre løsninger/avtaleformer for dette. De sier videre at det er behov for å øke kompetansen i kommunene på dette området.

Ordninger som gjør at det lønner seg for flere å stå i jobb utover pensjonsalder bør etableres, og ordningen med ordinær lønn for pensjonister uten at de taper pensjon bør fortsette.

Roar Arentz og Rødt la her inn et tilleggsforslag om at tillitsvalgte må få beholde avtaleretten på arbeidstidsordninger. Dette forslaget ble vedtatt med 8 mot 7 stemmer – også et gledelig resultat slik vi ser det!

Her er innspill vi sendte til politikerne i forkant av den politiske behandlingen:

Rekrutteringsutfordringer

• KS skriver i sitt debatthefte (side 13) at det er færre kommuner som oppgir at det er utfordrende å rekruttere lærere. Det er feil på flere måter, men det viktigste her er at det er over 80% som rapporterer at det er utfordrende.
• Kommunene har utfordringer med å dekke behovet for kompetent arbeidskraft. For skoleverket viser tall fra SSB at over 16% av ansatte i undervisningsstillinger i grunnskolen og over 21% av undervisningsårsverkene i VGO i 2021 ble utført av ansatte uten lærerutdanning. På landsbasis var det over 15 000 årsverk i kommunale grunn- og videregående skoler som manglet lærerutdanning i 2021. (over 17 000 inkl. private skoler).

Lærerlønn og tariff 2024:

• Lønnen til lærere må være konkurransedyktig med lønnen til andre yrker med like lang utdanning.
• Lønn er viktig for rekruttering til lærerutdanning og til yrket.
• Lærere i skolen har sakket akterut i lønnsutvikling gjennom flere år, selv om 2023 oppgjøret var litt bedre, er ikke det nok til å rette opp dårlig lønnsutvikling gjennom flere år.
• Minst mulig må settes av til lokale forhandlinger, sentral lønnsdannelse skal være bærebjelken for lønnsfastsettelse.
• Viktig at det blir gitt prosentvise lønnstillegg. Vi ønsker ikke kronetillegg, da dette fører til at de med lengst utdanning og ansiennitet kommer dårligst ut.

Lærermangel:

• 1 av 5 mangler lærerutdanning på landsbasis
• Skal politikerne satse på barn og elever, må de satse på lærerne.
• Lønn er viktig for å rekruttere og beholde lærere.

Overordnet er Utdanningsforbundet opptatt av at rekrutteringsutfordringene i skoleverket må ses i lys av mangelen på lærerutdannede i undervisningsstillinger. Dette er ikke hensyntatt i fremskrivningene til KS. Selv om tallene for Trondheim i KS sin statistikk ser pene ut, vet vi at det også i Trondheim er utfordringer med å rekruttere lærere med kompetanse for 1. – 4. trinn. I tillegg har vi rekrutteringsutfordringer når det gjelder fremmedspråk, praktisk-estetiske fag og enkelte yrkesfag i de videregående skolene. Våre tillitsvalgte rapporterer om at det blir stadig færre søkere til utlyste lærerstillinger. Når vi samtidig vet at søkningen til lærerutdanningene stuper, er vi bekymret for framtiden til Trondheimsskolen.