Budsjettinnspill til Handlings- og økonomiplan 2025, Utdanningsforbundet Trondheim

Vi er i likhet med byrådet og politikere i både posisjon og opposisjon glade for at regjeringen har bevilget en større overføring til kommunene og forholder oss til Tilleggsinnstilling HØP 2025-2028, budsjett 2025 i vårt reviderte innspill.

Det er bra at bystyret bruker av disse ekstra ressursene til barn og unge, men vi må understreke at dette fortsatt innebærer kutt i sektoren og ikke en styrking slik det er framstilt i flere medieoppslag.

Dersom økonomien til Trondheim kommune er så kritisk som byrådet hevder, kan vi forstå ønsket om å stramme inn pengebruken og målet om å komme i økonomisk balanse. Vi har også forståelse for at lovendringer og statlige pålegg som ikke er fullfinansiert fra staten byr på utfordringer. Likevel vil vi advare på det sterkeste mot å kjøre videre med det reduserte tilbudet som barn og unge i dag har i Trondheims barnehager og skoler, og endatil forverre situasjonen med nye kutt. Det vil være uforsvarlig. For barna og elevene som får sitt tilbud i skoler og barnehager dette året, hjelper det ikke at det kan bli bedre neste år. Vi ser allerede alvorlige utslag av innstrammingene som har kommet etter “I balanse”.

Vi tillater oss å minne om det ansvar byrådet sitter med, når det gjelder opplæringen og utdanningen til den oppvoksende generasjon. I dag får ikke barn og unge i Trondheim det tilbudet de har krav på. Barnehagene gis på grunn av den lave bemanningen ikke mulighet til å være den pedagogiske virksomheten de ifølge Barnehageloven skal være. Opplæringslovens krav til lærertetthet innfris ikke, noe som resulterer i for store undervisningsgrupper. Opplæringslovens bestemmelse om at alle elever skal ha tilpasset opplæring brytes, grunnet de store undervisningsgruppene og manglende bemanning. For ikke å snakke om kommunens svært reduserte tilbud om spesialpedagogisk undervisning og tilrettelegging.

Vi vil påstå at svært mange barn og unge i Trondheim i dag ikke får tatt ut sitt potensiale faglig og sosialt. For det store flertallet går det høyst sannsynlig bra. De vil klare seg. De kommer fra ressurssterke familier, har et trygt nettverk rundt seg og tar ved behov igjen det tapte senere. For en stadig større andel unge samfunnsborgere fører imidlertid det reduserte tilbudet til tapte muligheter og høy risiko for utenforskap. Uro, utrygghet, vold og trusler om vold øker i barne- og ungdomsgruppene. Ungt utenforskapet øker. Dette kan, og MÅ vi gjøre noe med! Barnehage- og skoleeier, Trondheim kommune, sitter med ansvaret.

Byrådet viser i sin tilleggsinnstilling til at de med det økte statstilskuddet kan innfri løftet fra Leangenerklæringen om ikke å øke eiendomsskatten i kommunen. 38 millioner kroner fra de økte overføringene fra staten ønsker byrådet å bruke på dette. Hva da med løftene om å styrke laget rundt elevene med flere ulike faggrupper ute på skolene slik at læreren får være lærer, tilpasse undervisningen bedre, blant annet gjennom intensiv opplæring, slik at man tidligere fanger opp dem som har lavere enn forventet læringsprogresjon, (...) styrke innsatsen rundt opplæring i grunnleggende ferdigheter tidlig i skoleløpet, (...) samt kartlegge elevenes ferdigheter og bruke kunnskapen til individuell oppfølging? Mener byrådet virkelig at de ekstra kronene i privatøkonomien til de heldigst stilte i byen, de med selveid bolig, er viktigere enn å ivareta kommunens lovpålagte oppgaver om å gi alle barn en trygg skole- og barnehagehverdag med god og tilpasset opplæring?

Barnehage

I vårt første innspill til budsjett har vi foreslått at dersom det ikke kommer friske midler til barnehagene, så må kommunen kutte i åpningstida. Etter dette har det kommet øremerkede midler til barnehage over  Statsbudsjettet 2025:Statsbudsjettet 2025:250 millioner til å styrke bemanning i barnehagene. Våre økonomer i Utdanningsforbundet sentralt viser at dette utgjør 9,5 millioner kroner for Trondheim. I tilleggsinnstillinga fra byrådet er det lagt inn 7,5 millioner i økt grunnbemanning. Vi forventer at dette beløpet økes til 9,5 millioner kroner. Beløpet vil ikke være nok til å sikre god nok bemanning gjennom dagen, så vårt opprinnelige forslag om å kutte i åpningstiden står ved lag.

Tilbakemeldinger fra styrere, ansatte og tillitsvalgte gjennom høsten viser at det er store forskjeller mellom klyngene når det gjelder hvordan innføringa av helhetlig modell har slått inn. Majoriteten melder om for lite ressurs til å kunne følge opp barn med behov for spesialpedagogisk hjelp. Merarbeidet innføringa har for vertsbarnehagene er stor. Vi mener en del av beløpet som er satt av på disposisjonsfondet, bør brukes for å styrke ressursene til helhetlig modell. Det trengs både en styrking av selve innføringa av modellen, engangspenger, men også en reell styrking av selve modellen. Byrådets forslag om en liten økning til koordinering/ledelse, samt vikar- og driftsutgifter ved vertsbarnehagene viser noe forståelse for utfordringene, men økningen er altfor liten, da den i snitt utgjør 134 615 kroner pr. vertsbarnehage.

Skole

Oppslaget i Adresseavisen 13.11.24 er en svært god beskrivelse av virkeligheten: Færre ansatte og nidobling av elever som trenger mye ekstra hjelp. – Dette er fremtiden vår - adressa.no Beskrivelsen til rektoren ved Lade skole er ikke unik for denne skolen, men dessverre i tråd med hva våre medlemmer, lærere og ledere, forteller oss fra sine respektive enheter. Med tanke på forebygging av utenforskap og ivaretakelse av våre yngste og mest sårbare bysbarn er vi allerede i en uholdbar situasjon.

Byrådet innstiller likevel på å kutte i grunnbemanningen og redusere tilbudet ytterligere, noe vi finner uforståelig og totalt uforsvarlig. I sitt opprinnelige budsjettforslag foreslo byrådet å kutte 89,3 millioner i grunnbemanningen i skole. Kuttet ble redusert etter at regjerningen grep inn med økte tilskudd til kommunene, men det foreslås altså fortsatt å kutte 36,8 millioner på grunnbemanningen. Det er uholdbart! Vi minner om at ordfører Kent Ranum før valget lovet 250 millioner i friske midler til skolene, og han sa i klartekst at skolene er underfinansierte: Lover 250 millioner til skole - adressa.no

Vi ber byrådet ta stilling til om de med sitt budsjettforslag innfrir Tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging i ny opplæringslov | udir.no der dette er presisert:

I ny opplæringslov er kommunens og fylkeskommunens plikt til å sørge for at elevene får tilpasset opplæring videreført. I den nye loven kommer det tydeligere frem at det er kommunen og fylkeskommunen som har det overordnede ansvaret for å oppfylle plikten. Det er også presisert at tilpasset opplæring betyr at elevene skal få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen uavhengig av funksjonsnivå, og at alle skal få utnyttet og utviklet evnene sine. Presiseringen er ment å gjøre det tydelig at tilpasset opplæring gjelder for alle elever, også de med stort læringspotensial.

I skoleåret 2023/2024 var det 20 skoler i Trondheim kommune som ikke overholdt minstenorm for lærertetthet, noe som har resultert i alt for store undervisningsgrupper og elever som ikke får den individuelle oppfølgingen de har krav på. Med forslaget fra byrådet vil dette tallet trolig bli verre neste år. Kan byrådet forsvare å sette av midler på disposisjonsfondet når de ikke innfrir lovpålagte oppgaver i skolene?

Hvilke tiltak trengs framover?

I vårt samarbeid med byråd for oppvekst erfarer vi at vi langt på vei har en felles forståelse av utfordringssbildet for sektoren. Vi ser at det i budsjettet er lagt inn styrking til elever med store ressursbehov og at det også er lagt inn forslag om midler til alternative opplæringsarenaer. Vi setter pris på at våre innspill om dette er blitt lyttet til. Elever som av ulike årsaker har et særlig utfordrende atferdsuttrykk, og behov for tett oppfølging i et tilrettelagt miljø, må ivaretas på en langt bedre måte enn i dag. Kapasiteten ved de byomfattende ressurssentrene er allerede sprengt og i framtiden vil det være et økt behov for flere plasser i disse tilbudene. Dette gjelder barn med store og vedvarende behov der vi særlig ser en økning av barn og elever med alvorlig grad av autisme. Økt kapasitet ved ressurssentrene, samt en utvikling og styrking av alternative opplæringsarenaer, vil kunne avlaste det ordinære tilbudet i skolene og bedre kvaliteten i det faglig-pedagogiske tilbudet til alle elever.

Når det gjelder barnehage kan helhetlig modell på sikt virke forbyggende med tanke på å hjelpe barn med behov for spesialpedagogisk hjelp, men det fordrer vilje til å styrke modellen slik at den kan virke etter intensjonene. Da må både grunnbemanninga i barnehagen opp, og selve modellen må styrkes slik at barna med behov for spesialpedagogisk får den hjelpa de har krav på.

For Utdanningsforbundet Trondheim Ingunn Sollie, nestleder og Gry Camilla Tingstad, lokallagsleder