Budsjettinnspill 

Under formannskapsmodellen var praksis at hovedtillitsvalgte deltok i budsjettkonferanser og kunne komme med innspill før budsjettet ble presentert av kommunedirektøren. Deretter kunne vi som fagforening påvirke de ulike politiske partiene når vi hadde sett framlagte forslag. Etter overgangen til parlamentarisk modell har våre hovedtillitsvalgte imidlertid ikke deltatt i budsjettarbeid slik de gjorde i formannskapsmodellen. Utdanningsforbundet er usikre på hvordan det er tenkt at fagforeningene skal komme med sine innspill til budsjett framover.  Slik vi forstår det, vil bystyret i år legge fram sitt budsjettforslag 23. oktober. Da vil det i realiteten være for sent for oss å påvirke budsjettet i særlig grad. Ettersom vi ikke har et konkret budsjett å kommentere på, baserer vi vårt innspill på det vi kan lese i 2. økonomirapport.  Innspillet sendes til aktuelle politikere i byrådet, Oppvekst- og kulturutvalget, samt politiske gruppeledere.  

Underfinansieringa/merforbruket i kommunale tjenester er kjent for oss. Fra Kent Ranums valgløfter om 250 millioner kroner i friske midler til skolene, via «I balanse» og innsparinger for skoler og barnehager, ser det ut til at det går mot nok en kritisk periode for ansatte, ledere, barn og elever i våre skoler og barnehager med daglige lovbrudd. Når vi i 2. økonomirapport leser at “Byrådet fortsetter arbeidet med å redusere utgiftene, og tilpasser tjenestene til en økonomisk virkelighet med strammere budsjetter Samtidig skal kommunen fremdeles yte kommunale tjenester på et forsvarlig nivå”, skulle vi gjerne sett at det kom en definisjon av hva “et forsvarlig nivå” innebærer. I praksis erfarer vi at lederne allerede må velge hvilke lover de skal bryte, og lærerne må velge hvilke barn og elever de skal prioritere. Den økonomiske ramma er alt for trang til å kunne ivareta lovpålagte oppgaver, og langt mindre kunne følge opp barn og elever slik at det virker forebyggende på ungt utenforskap.  

Dersom det er slik at det er denne virkeligheten skole- og barnehageledere må forholde seg til, mens vi venter på at økonomien skal komme i balanse, så ber vi byrådet og bystyret være tydelig på hva som skal kuttes.  

Hvilke grep vil dere ta slik at oppgavene står i forhold til den økonomiske ramma?  

Barnehage 

Om man har en økonomisk ramme i barnehagene som tilsvarer et forsvarlig pedagogisk tilbud i åtte timer, kan ikke barnehagene ha åpent i 9,5 timer. Vi har lenge foreslått at dersom det ikke kommer friske midler, så må det kuttes i åpningstida. Slik bemanningssituasjonen er i dag, må det tas grep som gjør det forsvarlig å være barnehagebarn i Trondheim I DAG, og samtidig mulig for ansatte i barnehagene å stå i jobben.  

Tall vi har fått fra Trondheim kommunale pensjonskasse viser at barnehagelærere i Trondheim kommune i gjennomsnitt er knapt 50 år når de går over i delvis eller hel uførepensjon. Dette er uholdbart, både for den enkelte, men også for kommunen som trenger ansatte som klarer å stå i jobben.  

Vi håper dere ser til Nittedal og finner tilsvarende løsning som dem: For snau bemanning: Kutter åpningstiden i barnehager (vg.no) 

Her er også aktuelle lenker som tydeliggjør hvorfor det ikke er mulig å fortsette med å be de ansatte dekke over at det ikke er penger til å drive barnehagene i kommunen vår forsvarlig: 

Øk bemanninga eller kutt åpningstida - adressa.no 

Ansatte i barnehagene får ikke flere armer av videreutdanning (utdanningsnytt.no) 

Å jobbe i barnehage er verdens viktigste jobb - adressa.no 

Skole 

Når det gjelder skole, så må dere fortelle rektorene og lærere hva de skal slutte å tilby av tjenester, hva som skal prioriteres ned. Underfinansieringa som vi over år har varslet om, gjør at skolene i Trondheim allerede bryter loven daglig. Statsforvalteren sier tydelig at kommunen ikke kan velge hvilke lover de skal bryte, og at elevene skal ha det tilbudet de har krav på:- Trondheim kommune kan ikke velge hvilke lover de følger - adressa.no Dette er ytterligere bekreftet nå i høst angående tilsvarende bekymring i Stjørdal: Slår fast at Stjørdal kommune bryter loven: Har for få lærere (utdanningsnytt.no) 

Som skoleeier er det dere som må ta ansvaret når dere gjennom budsjett legger opp til lovbrudd. Hva skal ut? 

Felles for hele oppvekstområdet 

Vi er fullt ut klar over den kritiske situasjonen når det gjelder kommuneøkonomi, og deler også bekymringen for hvilke konsekvenser dette vil få for velferdsstaten framover. Vi vil gjerne delta gjennom partssamarbeidet for å finne gode løsninger, både på kort og lang sikt. Barn og elever som går i barnehager og skoler i dag, har ikke tid til å vente. Om vi skal bremse utviklingen med vekst i ungt utenforskap, så MÅ det jobbes forebyggende. Da må det være kvalitet i tilbudet barn og elever får.  

Vi håper fortsatt at det vil komme tilleggsbevilgninger over statsbudsjettet som gjør det mulig å øke budsjettene til oppvekstsektoren. Dersom dette ikke skjer, må dere som ansvarlig skole- og barnehageeier, klargjøre hvordan tilbudet skal justeres slik at det samsvarer med tildelt budsjett. Dette må skje i god dialog med skole- og barnehageledere og lærere, gjennom partssamarbeidet. Partssamarbeid er basert på gjensidig tillit. Trusler gjennom media, slik finansbyråden kom med i Adresseavisen 5. oktober, er ikke veien å gå: Er trusler god arbeidsgiverpolitikk, Kjetil? - adressa.no 

Utspillet fra finansbyråden er ikke en invitasjon til å løse de store utfordringene vi står overfor. Det bidrar i stedet til mistillit, resignasjon og sinne blant både ledere, lærere og ansatte, som hver eneste dag gjør alt de kan for å utføre det store samfunnsmandatet vi er gitt, men med alt for trange rammer. 

Videre vil vi påpeke at situasjonen ute på enhetene ikke blir bedre av retorikk. Det hjelper verken barna, elevene, lederne eller lærerne at politikerne skylder på hverandre, eller viser til at Norge er det landet i verden som bruker mest penger på skole og barnehage.  Hvor mye penger man bruker på oppvekstområdet i ulike land må ses i nøye sammenheng med de respektive lands utdanningssystem. Norge er, som eksempel, et av landene i verden med høyest barnehagedekning og det landet der flest ettåringer går i barnehage. Oppholdstiden for de yngste barna er også blant den lengste i verden. I stedet for å lete etter syndebukker eller påstå at situasjonen burde være en annen enn den er – hjelp oss med å finne ut av hva vi skal endre i tjenestetilbudet!