Vi vet at karakterbasert inntak fører til uheldig konkurranse mellom skoler. Vi trenger ikke dra lengre enn til Oslo for å se hvor store konsekvenser denne inntaksformen har hatt for elevene. Det «frie» valget er bare fritt for noen. Elevene med best karakterer får velge fritt. Elevene med lavest grunnskolepoeng har ikke noe valg og må ta den ledige skoleplassen. Dette fører til A- og B-skoler.

Professor Cecilie Rønning Haugen ved NTNU har forsket på Osloskolen og konsekvensene av karakterbasert inntak. Hennes funn viser at «fritt skolevalg» øker ulikheten mellom skolene som igjen forsterker etnisk og sosial segregering. Å tvangsinnføre en inntaksordning i hele landet vil forsterke forskjellen mellom elevene våre. I Oslo har lokalpolitikerne tatt konsekvensene av dette. Et ekspertutvalg utreder en ny inntaksordning for videregående skole og skal presentere forslagene i januar 2020. Dette vil ikke regjeringen vente på. De vil vedta karakterbasert skolevalg i alle fylker.

Sverige har hatt karakterbasert inntaksordning i 30 år. Erfaringene derfra viser det samme: Såkalt fritt skolevalg har ført til store forskjeller mellom skolene både i elevgrunnlag og skoleresultater. Skoleforskere, lærere og ledere advarer Norge mot å gjøre det de gjorde på 90-tallet.

Vi vet at verken Trøndelag fylke eller Trondheim kommune ønsker denne ordningen. Trøndelag er et spesielt fylke med store avstander, mange småsteder, mellomstore byer og en storby. En desentralisert skolestruktur og nærskoleprinsippet står sterkt. Elevene skal få anledning til å bo hjemme lengst mulig gjennom å sikres plass på nærskolen. At færrest mulig av tenåringene tvinges inn i hybeltilværelsen vil redusere frafall i videregående opplæring. Det er også viktig for distriktene med lokale læresteder for å sikre rekruttering til lokalt arbeidsliv. Statistikk viser at gjennomføringsgraden på videregående opplæring er bedre i distriktet enn i byen. Dette kan henge sammen med tilgang på læreplasser lokalt.

Vi vet at Trondheim kommune deler vår bekymring for at Trondheimsskolen skal presses ytterligere. Her ser vi allerede overbooking på mange av skolene, og gruppestørrelse på over 30 har blitt vanligere. Klasserommene er fulle. Kapasiteten er sprengt. I verste fall vil Trondheims-ungdom, i konkurranse med elever fra andre steder i fylket, presses ut på hybel i distriktet, mens ungdommen med bedre karakterer flytter inn på hybel i byen. De som ufrivillig må ut på hybel er ungdommene med lavest grunnskolepoeng. Gutter presterer dårligere på skolen enn jentene. Minoritetsspråklige er også overrepresentert blant de med lavest grunnskolepoeng. De som strever mest vil tape på karakterbaserte inntak.

Vi bekymrer oss også over at skolene i større grad vil konkurrere med hverandre om de «beste» elevene.  Fokuset på markedsføring og omdømmebygging vil øke. Dette vil føre til færre ressurser nærmest klasserommet. Enda mer bekymringsfullt er det at økt fokus på omdømme ofte går ut over åpenheten og mulighetene lærere og ledere har for å ytre seg i egen organisasjon. Igjen kan vi se til Osloskolen og Malkenes-saken.

Erna Solberg og Høyre liker å snakke om kunnskapsskolen. Utdanningsforbundet Trondheim håper de nå kan lytte til kunnskapen lærere, ekspertutvalget i Oslo og skoleforskere sitter på. Ikke innfør karakterbaserte skoleinntak. Dette må fortsatt få være opp til politikere som kjenner lokale forhold. For å sitere et av våre andre regjeringsparti: - Vi ønsker ikke svenske tilstander i Norge!