Elena Aslaksdatter Skum kom flyttende til Trondheim fra Kautokeino i 2021 da det nordsamiske opplæringstilbudet hadde oppstart. Hun og Ole Sammol Buljo er begge samisklærere, og de to samarbeider om planlegging og gjennomføring av undervisninga.
Det har vært stor interesse for det nordsamiske undervisningstilbudet, forteller Elena.

- Dette skoleåret har vi 33 elever fra 16 ulike skoler, i fjor hadde vi 28. De fleste elevene har samisk som andrespråk, men vi har også fire morsmålselever.

I oppstartsåret fikk elevene all samisk undervisning på sin nærskole – det vil si at Elena og den andre som på daværende tidspunkt var samisklærer, reiste ut på skolene til hver enkelt elev.

- Det var et vanvittig kjør. Noen dager måtte vi forflytte oss fra Byåsen til Lade mellom undervisningsøktene, sier Elena.

Noen justeringer i organiseringa måtte etterhvert til, og nå kommer andrespråkselevene til Jakobsli skole og får undervisning i aldersdelte grupper. Morsmålselevene får fortsatt undervisning på sin nærskole.

Elevene synes det er spennende å lære seg nordsamisk, og nye vennskap knyttes på tvers av bydelene. Opplæringstilbudet er også svært viktig for foreldrene. De fleste familiene har mistet det samiske språket og snakker ikke samisk hjemme. Da er det godt for foreldrene å erfare at barna deres får samiskspråklig kompetanse, noe som er med på å styrke deres identitet og tilhørighet til samisk kultur. Elena understreker likevel at tilbudet er sårbart – særlig når elevene begynner på ungdomsskolen.

- Vi ser at overgangen til 8. klasse er ei kritisk tid i samiskopplæringa. Da blir det valgfritt å ha samisk som fag på skolen, og da er det mange som velger å hoppe av. Det handler kanskje om at det ikke er nok rom for samisk i timeplanen. Elevene får fritak fra vurdering i nynorsk, men det er ikke så mye hjelp i siden nynorskundervisninga er innlemmet i norskfaget. Det burde vært tilrettelagt for at ungdomsskoleelevene kunne velge samisk uten at det gikk på bekostning av noe annet. Vi forsøker å legge til rette på en god måte, men vi ser at det ikke har vært mulig å tilpasse alle timeplanene. Da har det gått på bekostning av fag som for eksempel kunst og håndverk og musikk, noe som er uheldig. Kanskje man heller burde ha hatt samisk som et slags valgfag på ungdomsskolen? spør samisklæreren.

Selv om samiskopplæringa har sine utfordringer, ser Elena lyst på framtida.

- Det har blitt mye mer interesse for samisk språk, historie og kultur de siste årene. Jeg tror den største bevisstgjøringa skjedde i forbindelse med Tråante i 2017. Etter det har det samiske blitt mer synlig, også i media. Både NRK og TV2 har i det siste laget gode programmer som viser samisk kultur på en nyansert måte.

Hun håper at samiskopplæringa i Trondheim kan bygges ut på sikt.

- Drømmen min er at vi en dag kan bruke samisk som undervisningsspråk i flere fag. Da får elevene tatt i bruk språket på en helt annen måte.

Vi runder av samtalen, og Elena haster videre i arbeidsdagen. Samefolkets dag er rett rundt hjørnet, og det er mye som skal forberedes. Elevene til Elena og Ole skal framføre nordsamiske sanger under den offisielle markeringen på Peter Egges plass mandag 6. februar, klokken 15.30. Kanskje vi ses?

                Elena Aslaksdatter Skum, lærer i nordsamisk ved Jakobsli skole.

                Foto: Privat