Innspill til HØP fra Utdanningsforbundet Trondheim

Innledningsvis ønsker vi å takke politikere, både i posisjon og opposisjon, for at dere lyttet til Utdanningsforbundets tilbakemeldinger på HØP-en i fjor og bevilget ekstra ressurser til skole. Når det gjelder situasjonen i år tar vi for gitt at de midlene som ble lagt inn ekstra for skole på budsjettet for 2022 i fjor fortsatt ligger fast. I det videre forholder vi oss til framlegget fra kommunedirektøren og tallene som framgår i budsjettforslaget for 2022 - 2025.

Overordnet:
Språk er makt og vi reagerer på kommunedirektørens retorikk i HØP-en. Dette gjelder blant annet bruk av begrepet “merforbruk” når det vises til drift på OU-området. Vi vil hevde at dette dreier seg om at sektoren er underbudsjettert, og at røde tall viser konsekvensene av dette, jamfør teksten nedenfor under “skole”.

Handlings- og økonomiplanen viser at kommuneadministrasjonen har mange vyer og visjoner for barnehager, skoler og støttesystemene. Målene og ambisjonen henger ikke sammen med ressursbruken. Trondheim kommune ligger under gjennomsnittet på ressursbruk sammenlignet med ASSS-kommunene, likevel er forventningene at kommunen skal prestere høyt i alle ledd. Vi savner en bedre sammenheng mellom de høye forventningene som ligger i prosateksten og budsjettene som presenteres.

Kommunedirektøren hevder også i år at pedagognorm og minstenorm for lærertetthet gir kommunen og enhetene mindre handlingsrom. Slik vi ser det er normene svært viktige for å sikre et minimum av kvalitet og forsvarlighet i tilbudet. Normene er et minste minimum og en sikringsbestemmelse. De gir ikke mindre handlingsrom, de bekrefter vår forståelse av at området er underfinansiert. Det skal være rom for både å innfri normene i skoler og barnehager, og samtidig kunne tilsette andre yrkesgrupper.

Vi mener det bør jobbes for å etablere gode rutiner for å melde avvik i barnehager og skoler når barn og elever ikke får den spesialpedagogiske hjelpen de etter vedtak og planer skulle hatt. Disse rutinene må være egnet til å gi informasjon til foresatte om avvik og til å gi informasjon til kommunen om antall avvik og årsaken til avvikene.

Med det foreslåtte budsjettet vil vi utelukkende jobbe for at det er de lovpålagte oppgavene som blir prioritert og at disse blir styrket i budsjettarbeidet.

Barnehage:
Vi er svært kritiske til at videre økning av grunnbemanning er foreslått utsatt til 2024 (pkt 9). Dette er det enkeltpunktet for barnehage vi setter vår lit til at politikerne vil finne midler til.
Punkt 9 må prioriteres, dette kan ikke utsettes. Lav grunnbemanning må sees i sammenheng både med sykefravær og at flere barn skal ivaretas innenfor det allmennpedagogiske tilbudet. Utviklingen på sykefraværet er meget bekymringsfullt:
Sykefravær 2021: 15,1%
Sykefraværet 2020: 12,2%
Sykefravær 2019: 10,9%

Tallene viser også at det økte sykefraværet ikke kan tilskrives fravær knyttet til Covid-19. Vi er sikre på at det viktigste virkemidlet for å få ned sykefraværet er å øke grunnbemanningen. Dette vil også sikre trygghet og stabilitet for barna. Mer kompetanse er bra, men det de ansatte virkelig trenger nå er flere kollegaer.

Toppet bemanning er noe vi støtter 100%, men det kan ikke brukes som et effektiviseringstiltak før det har virket og blitt evaluert. Den planlagte reduksjon i vikarmidler er ikke forsvarlig.

Som nevnt innledningsvis vil vi anbefale å prioritere de lovpålagte oppgavene og styrke disse. Derfor støtter vi punkt 7 i kommunedirektørens forslag om å ikke ta inn barn som ikke har rett på plass.

Kommunedirektøren hevder i HØP-en at når det gjelder ICDP-veiledning vil man i det videre arbeidet prioritere bruken av verktøyet og metodikken i veiledning og samarbeid med foreldre, og legge til rette for at arbeidet legges inn i en god struktur og gis gode rammer. Slik dette praktiseres nå, er ikke arbeidet lagt inn i en god struktur og gode rammer. ICDP-veiledning tar personale ut av grunnbemanningen, og svekker bemanningsnormen og pedagogtettheten der disse veilederne til daglig jobber. Hvis denne satsingen skal gis gode rammer, så må enhetene tilføres tilskudd slik at veilederne kan frikjøpes. Det må settes inn vikarer som sikrer stabilitet og tjenestekvalitet i en for tiden meget hardt presset sektor. Om midler ikke tilføres, må denne satsingen utsettes.
Ressursbruksindikator for barnehage, både i 2019 og 2020, viser at Trondheim ligger lavest sammenlignet med de andre ASSS-kommunene.

Kommunedirektørens forslag viser at det vil komme innsparinger på utgifter til private barnehager i perioden. Er det mulig å bruke disse midlene til å styrke sektoren overordnet?

Skole:
Det må sikres at alt av midler som ble vedtatt for 2022 av politikerne i fjor fortsatt gjelder.
I budsjettforslaget er det lagt inn 3,7 millioner til innkjøp av lærebøker. Ifølge rektorer vi har snakket med anslår de at dersom det skulle vært kjøpt inn læreverk i alle fag som er i tråd med fagfornyelsen, så ville det kostet 140 - 180 millioner. Innkjøp av oppdaterte bøker kan ikke gå av driftsbudsjettet. En mulighet vil være å finansiere dette som en del av årsoppgjøret. Kommunen har et stort overskudd som vi mener bør kunne brukes til dette.

Når flere skoler bruker mer enn det som er innenfor budsjettet er ikke dette fordi rektorene har brukt penger for moro skyld. Når 30 skoler går i minus, mener vi det synliggjør at skolene er underfinansierte, og at rektorene har vært nødt til å bruke ekstra ressurser for å sikre at elevene får det tilbudet de har krav på innenfor gjeldende lovverk.

Kommunedirektøren påstår fortsatt at minstenorm for lærertetthet begrenser kommunens handlingsrom, men det er minimumsbudsjetteringen som fører til at enhetene ikke har rom til å ansette andre yrkesgrupper. Dermed fører dette til et svekket lag rundt barnet.
Det er fint at det settes av midler (5,4 mill) til økt grunnbemanning i skolen, men om en ser dette beløpet per skole, tilsvarer det ca 95 000 kr per skole.

Den nye regjeringa har lovet 500 000 kr til hver grunnskole. Det er noe usikkerhet knyttet til nøyaktig beløp for Trondheim sin del, men ut fra oppslag i media kan det være snakk om opp mot 27,5 millioner kroner. Vi forventer at beløpet i sin helhet blir brukt på skole og viser til vårt debattinnlegg i Adresseavisen som utdyper dette: Gjør som finansministeren sier! - adressa.no (midtnorskdebatt.no)

BFT:
Den nye helhetlige modellen for spesialpedagogikk forutsetter at Barne- og familietjenesten er satt i stand til å følge opp skoler og barnehager og være tett på byens barn og unge tidlig. I fjor ble de strukturelle endringene stoppet og partene var enige om at det skulle gjennomføres en helhetlig gjennomgang, hvor målet er en bedre tjeneste. Dette skulle ikke være et sparetiltak. Denne prosessen er ikke sluttført, og en vet derfor ikke hvilke endringer som skal iverksettes. Det blir derfor feil å budsjettere med 9 millioner i kutt som resultat.

PPT har en nøkkelrolle i den helhetlige modellen, men har store utfordringer og lange ventelister. Trondheim kommune har i 2020 sammenlignet med ASSS-kommunene, 21,7 % flere barn/unge pr saksbehandler. Dette innebærer at vi har behov for i overkant av 13 årsverk for at vi skal ligge på samme gjennomsnitt som de andre kommunene. I 2021 ble PPT styrket med 4 millioner, i tillegg har det blitt prioritert midler innad i BFT og en har derfor økt med 10 stillinger pr 1.11.21. Dette innebærer at en i år og i 2022 nesten er oppe på gjennomsnittet, mens det igjen skal trappes ned i 2023 og 2024.

Under bystyrets behandling av ny helhetlig modell ble følgende føringer vedtatt:
• På sikt bør det være et mål for Trondheim kommune å ha minimum samme antall barn per saksbehandler som gjennomsnittet i de andre ASSS-kommunene.
• For at omorganiseringa skal ha ønsket effekt er det avgjørende at spesialpedagogikken styrkes i driftsbudsjettene, og at sektoren tilføres midler til nødvendig kompetanseheving og til at modellen kan iverksettes uten at det går ut over ordinær drift.
Vi kan ikke se at vedtakene i saken gjenspeiles i budsjettet. Dersom man skal lykkes med ny helhetlig modell må området styrkes.

TROVO:

TROVOs oppdrag er todelt. Norskopplæring er statlig finansiert gjennom et tilskudd per deltaker. Kommunen har ansvar for å gi forberedende voksenopplæring til innbyggere som ikke har kompetanse på grunnskolenivå. Antallet elever varierer blant annet ut fra hva som skjer i verden, dette fører til store variasjoner i skolens budsjett. Kommunedirektøren bekrefter at elevtallsprognosene er usikre og ved oppstart av inneværende skoleåret var det ikke lavere elevtall, selv om prognosene tilsa det i fjor. Ved en stadig nedbemanning mister enheten viktig kompetanse og en bør se på hvordan vi sikrer en robust enhet som er i stand til å gi et fullgodt tilbud til skolens elever.

Ved å kutte i timetallet vil dette føre til at elevene vil bruke lengre tid på å fullføre skoleløpet. Elevene vil da være avhengig av offentlig støtte lengre og det medfører i tillegg en større fare for at elevene gir opp og ikke fullfører.
Ifølge rektor ved TROVO må budsjettet styrkes med 11 millioner utover det som ligger i forslaget fra kommunedirektøren, for å unngå kutt i timetallet til elevene med Mino Ung og grunnskole for voksne.

“Tidlig og sammenhengende hjelp skal føre til at flere barn gjennomfører grunnskole og videregående skole, lever gode liv og deltar i samfunnslivet. Som samfunn trenger vi også denne arbeidskraften for å videreutvikle velferdsstaten” s. 125 - hvordan henger dette sammen med kuttene som foreslås? Dette sitatet må også gjelde for elevene ved TROVO. Ungdommene ved MinoUng er de mest sårbare ungdommene i kommunen, mange er enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger som har lite og mangelfull skolebakgrunn fra hjemlandet. Det vil være svært uansvarlig av kommunen dersom skoletilbudet til disse elevene blir halvert.