Utdanningsforbundet Trondheim sendte følgende uttalelse til politikerne i Trondheim 1.11.2019:

Oppvekst- og utdanning: barnehage, skole og BFT

Innledningsvis vil vi minne om tidligere innspill til rådmannen der vi påpeker at sektoren over år har vært underfinansiert. Dette har ikke blitt tilstrekkelig tilbakevist. Underfinansiering er en medvirkende årsak til at budsjettrammene er blitt for trange, noe som fører til negativ utvikling for området i sin helhet. Når rådmannen nå legger inn nye betydelige kutt i sektoren blir vi sterkt bekymret.
I rådmannens forslag til budsjett er gjennomgangstonen forventinger om at, på grunn av innføring av lærernormen i skolen, og bemannings- og pedagognorm i barnehage, skal mer av tilbudet gis innenfor det ordinære, og det er foreslått kutt i rammene for andre yrkesgrupper og spesialpedagogikk. Dette er en retorikk og praksis vi ikke ser i andre kommuner (Bladet Utdanning, nr 12: 2019:5).
Vi er glade for innføringen av normene. Det har imidlertid aldri vært intensjonen at disse skulle gå på bekostning av laget rundt eleven. Med utviklingen vi har sett de siste årene i Trondheim kommune med store problemer ved enkeltskoler når det gjelder utagerende atferd, vold og trusler om vold, er det av avgjørende betydning for framtidens barnehager og skoler at det jobbes forebyggende. Det koster langt mer å reparere enn å forebygge. Spesialpedagoger, miljøterapeuter, helsesykepleiere og assistenter er nøkkelpersoner i laget rundt eleven, og sammen med lærere i barnehage og skole, vil disse yrkesgruppene sikre kvaliteten på tilbudet til barn og elever. For å nå de gode intensjonene i "Stein, saks, papir" er det avgjørende at disse rammene ligger i bunnen.

Administrativ ressurs:
Trondheim kommune ligger lavere enn andre ASSS-kommuner når det gjelder ressurs brukt på ledelse. Vi mener det ikke er mulig å kutte på administrativ ressurs i skole og barnehage slik rådmannen foreslår. Da helhetlig ledelse ble innført fulgte det ikke penger med omorganiseringen, noe som innebærer en underfinansiering av området. Omfanget av oppgavene og kravene til rektorer og styrere har økt, og vi ser at det har vært vanskelig å rekruttere søkere, spesielt til rektorstillingene. Gitt dette bakteppet mener vi det er uforsvarlig med kutt på dette området.

Barnehage:
Vi ser at bemanningsnormen nå blir fullfinansiert med 21 millioner i 2020 - et halvt år etter lovens krav. Dette er minimumsnormer som er et skritt i riktig retning.
I årets budsjett er det imidlertid foreslått kutt direkte på barnehageområdet, med 14,1 millioner totalt. I tillegg får ikke barnehagene fullfinansiert lønnskostnader. Disse kuttene går utover de minste barna og de som er mest sårbar. Det hjelper ikke å finansiere normene når pengene blir tatt bort et annet sted. Det er per i dag ikke satt inn gode tiltak for å gi flere barn tilbud innenfor det ordinære, og kutt i midler for minoritetsspråklige på grunn av færre flyktninger, vil gå utover tilbudet til sårbare grupper ytterligere.
Kuttene vi har sett over år i sektoren har ført til høy turnover og et høyt sykefravær. Totalt går dette hardt utover både ansatte, ledere og tilbudet til barna. Vi mener derfor at kuttene som er lagt inn er uansvarlige og ikke kan gjennomføres uten at det får konsekvenser for kvaliteten i barnehagene. Dette henger ikke sammen med Trondheim kommunes store satsning på barn og unges oppvekstmiljø og kvalitet i barnehagene.
Vi ber politikerne i Trondheim om å følge eksemplene fra blant annet Tønsberg og Stavanger der de har vedtatt å øke grunnbemanningen. Forsøkene de har gjort har ført til store innsparinger på vikarbudsjettene, og har vist at økt bemanning gir lavere sykefravær. Dersom bemanningsnormen innføres for hele barnehagens åpningstid vil det gi lavere sykefravær, store innsparinger på vikarbudsjettet, og ikke minst - et langt bedre tilbud for barna. Dette vil være forebygging og tidlig innsats i praksis.

Skole:
Utdanningsforbundet har kjempet for en lærernorm siden vi mistet klassedelingstallet i 2003 og er glad for at denne normen nå skal fullfinansieres i Trondheim kommune. Innføring av minstenorm for lærertetthet skal etter intensjonene føre til bedre undervisning for elever på alle nivå. Flere elever skal oppleve å bli sett, og få den oppfølgingen og undervisningen de har behov for. På sikt tror vi som jobber i skolen at dette vil gi positivt utslag på så vel nasjonale tester, læringsmiljø og behovet for 1-5 t/u etter dagens system. Dette forutsetter imidlertid at skolene opplever reell økt lærertetthet. De ekstra lærerne man tilsetter skal drive undervisning. I rådmannens budsjettforslag ligger det en forventning om at lærernormen skal løse de fleste utfordringer, og at de ekstra lærerne skal erstatte miljøterapeuter, miljøarbeidere, spesialpedagoger og assistenter. Som vist ovenfor er denne tilnærmingen spesiell for Trondheim, andre kommuner får til begge deler. Vi er bekymret for at rådmannens budsjettforslag vil innebære at vi mister laget rundt eleven, et lag vi er helt avhengige av for å kunne gi elevene det faglig- pedagogiske tilbudet de har krav på.

Barne - og familietjenesten:
BFT spiller en nøkkelrolle for forebygging og tidlig innsats for barn og elver i Trondheim. Vi har tall som viser at Trondheim kommune ligger vesentlig høyere enn andre sammenlignbare kommuner når det gjelder antall barn/elev per ansatt i PPT. Det har over tid vært mange fristbrudd i PPT, og barn må vente lenger enn tre måneder for å få sakkyndig vurdering. PPT må ha ressurser til å jobbe både systemretta og individretta. Vi mener derfor området må styrkes ytterligere enn det som er foreslått i budsjettet.

Området Familietiltak er ikke nevnt i rådmannens budsjett. Vi er svært bekymra for de planlagte kuttene. Familietiltak er et barnevernstiltak til sårbare grupper og et lavterskeltilbud med forebygging som formål. Dersom tiltaket pulveriseres, vil brukerne få langt større og sammensatte problemer på sikt. Et mål i Barnevernsstrategien er at flest mulig barn skal vokse opp i egen familie. I Trondheim skal alle barn i alderen 0-6 år ivaretas i hjemmet i stedet for at man kjøper tjenester av statlige institusjoner. Dette krever tett oppfølging i hjemmet og gode hjelpetiltak. Skal disse familiene ivaretas godt i hjemmet, må hjelpetiltakene være gode. Utdanningsforbundet mener det er svært viktig at det settes av en økning i penger i driftsbudsjettet til Familietiltak.
Bystyret har vedtatt intensjonene i Stein, saks, papir. Konsekvensen av dette er at det må følges opp med ressurser. Tidlig innsats og forebygging løftes frem som viktige satsningsområder, der målet er å bygge sterke fellesskap rundt barnet. Da må rammevilkårene for BFT endres. En styrking av BFT vil gi store positive ringvirkninger og er tidlig innsats og forebygging i praksis, noe som vil lønne seg i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Prioritering
I sitt framlegg av handlings- og økonomiplanen poengterte rådmannen at kommunen i utgangspunktet har god økonomi, og han satte de lovpålagte oppgavene opp mot områder "som gjør Trondheim til en attraktiv by å bo i".
Slik vi ser det er oppvekst- og utdanning et tjenesteområde med sterkt behov for tilføring av friske midler. Vi ønsker derfor å snu på flisa - god kvalitet på de lovpålagte oppgavene er det som først og fremst vil gjøre Trondheim til en attraktiv by å bo i.