For første gang siden 2019 fikk vi endelig samlet flere hundre medlemmer til et arrangement i Utdanningsforbundet Trondheim. Etter to år med pandemi, og på vei inn i et krevende tariffoppgjør, ble dette akkurat den energiboosten som vi trengte.

For som lokallagsleder Gry Camilla Tingstad sa under åpningstalen sin: Da vi planla dette arrangementet var det tenkt som en gjenåpningsfest. Så kræsjlandet pandemien i en krig i Europa. FNs klimapanel har kommet med nye, svært alvorlige delrapporter. Ukentlig ser vi oppslag i media om hva pandemien har kostet, og mange har meninger om hvordan vi kan "tette hullene" og "reparere" det disse to årene har gjort med de av barna og ungdommene våre som har slitt mest. I starten av pandemien var det mange som snakket om de sårbare barna. Hvor er ressursene til å kunne ivareta dem nå? Med dette bakteppet er det vanskelig å arrangere "fest". Likevel ble det akkurat det. 

Kveldens hovedattraksjon var Anne Lindmo. Hun startet som seg hør og bør med en hyllest av lærere. Ikke minst fikk noen av hennes barns lærere mye ros, og hun og siterte blant annet sin mor da hun sa at de som kommer høyest på hierarkiet i himmelen er lærere og jordmødre. Samtidig understreket hun raskt at lønn i himmelen, hyllest og applaus ikke er tilstrekkelig i et år med hovedtariffoppgjør. Dersom forsamlingen ikke allere var i hennes hule hånd, ble de det i alle fall fra da av. 

Anne Lindmo er en klok og dyktig dame. I den drøye timen hun hadde til rådighet snakket hun på inn- og utpust om hva som skal til for å lykkes. Dette var høyst relevant for lærere og ledere, for skole- og barnehage-eiere, for politikere, og også for elever og foreldre.Hun snakket om det å jobbe i team, om ledelse og om endringskompetanse. Hun snakket om magien som oppstår dersom fagfolk slippes fri, og ikke styres og kontrolleres. Jammen var det plass til noen generelle råd for livet også, så dette foredraget ville enhver hatt noe igjen av å høre. 

Etter en kort pause, med litt mingling og omrigg på scenen, fikk de lokale (barne-)heltene i Rasmus og verdens beste band entre scenen. Rasmus Rohde er mest kjent for barneplatene sine, men han har også gitt ut, og turnert, med "voksen-musikk". Denne kvelden fikk vi høre litt av begge deler. Humor, alvor, barnlig glede, samfunnsengasjement og fantastisk musikk fikk ivrige lærere med på notene. Her var det rom for kjærlighet, flyktningepolitikk, raushet og varme. Og selvfølgelig sang mange med da "Puppan te pappa" fikk avslutte festen.  

Tusen takk til de drøye 500 som tok turen til Royal Garden med oss på en tirsdags kveld etter jobb. Dette trengte vi, alle sammen. Jeg vil avslutte med det jeg husker best fra kvelden som er følgende råd fra Anne Lindmo: Work hard, så kommer pusten, livet, kjærligheten og latteren av seg selv. Ha høye ambisjoner, men lave skuldre. Slipp fagfolkene fri, så kommer magien. Til slutt: Husk å ha slurvearenaer i livet!