BOLK 1: Spagaten mellom samfunnsmandat og økonomiske rammer 

Lokallagsleder Gry Camilla Tingstad innledet første bolk der tema var de økonomiske rammene sett i lys av samfunnsmandatet. I innledningen trakk hun opp det historiske bakteppet med vekt på utviklingen der barnehage i løpet av noen få tiår har gått fra å være et tilbud til de få, fram til situasjonen i dag der 93% av barn mellom 1- 5 år går i barnehage. Denne endringen har ført til at primærsosialiseringen er flyttet fra familiene til barnehagene og dermed har samfunnsmandatet endret seg dramatisk på kort tid. Hvilke konsekvenser får denne endringen for barna, for barnehagelærerne og styrerne, og for samfunnet vårt? Hun avsluttet med å si at dersom de som jobber i barnehagene skal kunne gi kvalitet i tilbudet av det omfang som samfunnsendringene krever, må det økte ressurser til. Hovedkravet fra Utdanningsforbundet til politikerne i forbindelse med kommunevalget 2019: «Går ditt parti inn for at bemanningsnormen skal gjelde i hele barnehagens åpningstid?» svarte alle, bortsett fra to partier, bekreftende på før valget. I dag er situasjonen slik at det kun er mellom 1,5 – 3 timer per dag at dette er innfridd i barnehagene i Trondheim. 

Enhetsleder ved Lade barnehager, Rune Midtlyng, viste i sitt innlegg hvordan dagens økonomiske situasjon gjør at han daglig står i spagaten mellom det som er økonomisk forsvarlig på den ene siden, og kvaliteten i tilbudet han ifølge Rammeplanen skal ivareta. Han synliggjorde gjennom en rekke eksempler hvor presset situasjonen er. Med ansvar for tre hus er det også store utfordringer knyttet til nærledelse overfor de ansatte, noe som får konsekvenser for drift og organisering. Rune Midtlyng roste prosjektet «toppet bemanning» i barnehagen og sa at det å satse på økt bemanning er veien å gå for å sikre kvalitet i barnehagen. 

Anne-Lena Pedersen, organisasjonstillitsvalgt i lokallaget, formidlet en sterk praksisfortelling om hvordan en barnehagelærer opplever å ikke strekke til. Opplevelsen av å drive brannslukking, ikke pedagogisk arbeid, fordi det er for få ansatte på jobb, er noe mange kan kjenne seg igjen i. 

Siste del av denne økta tok hovedtillitsvalgt Isabell Buvik for seg viktigheten av spesialpedagogisk kompetanse og betydningen av å ha spesialpedagoger utover grunnbemanning på hver barnehage. Dette handler om tidlig innsats, forebyggende arbeid og at barn som har vedtak på spesialpedagogisk hjelp skal få den hjelpen de har krav på. Det er mye kompetanse blant barnehagelærere og andre ansatte i barnehage, men spesialpedagogikk er et eget fag som ikke må undergraves. I tillegg var det i møtet fokus på at barnehagenes mulighet for å søke om ressurser til spesialpedagogisk tilrettelegging har blitt dårligere etter at Fagenheten sendte ut et brev rett før sommeren om at flere barn må ivaretas innenfor det allmennpedagogiske tilbudet. Dette går utover både de barna som har store utfordringer som har behov for tilrettelegging, de andre i barnegruppen og ikke minst de ansatte som ikke strekker til. Arbeidet med ny organisering av det spesialpedagogiske tilbudet i Trondheim kommune, som skal ferdigstilles august 2022, ble også trukket fram i denne økta. Der er det en del usikkerhet knyttet til både organisering og finansiering enda, men dette jobbes med..

BOLK 2: barnehagelærer/pedagogisk leder

I denne økta fortalte hovedtillitsvalgt Tone Jøssund om en lang og utfordrende uenighet med kommuneledelsen i bruken av stillingskodene for pedagogisk leder og barnehagelærer. Fra høsten 2015 har ikke Trondheim kommune lyst ut stillinger som pedagogiske ledere, kun barnehagelærere. Det er som oftest ikke forskjell i ansvar og oppgaver for disse to ulike stillingskodene, men forskjellen ligger i avlønning. Dette har vært en stor frustrasjon lenge, og gjør noe både med arbeidsmiljøet og arbeidsforholdet ute på enhetene. Utdanningsforbundet jobber for at man skal ha lik lønn for likt arbeid. For å synliggjøre denne urettferdigheten, fortalte pedagogisk leder Veronika Wist og barnehagelærer Marlene Grande Bakken om det som ligger i de ulike stillingene deres på Brøset barnehage. De har helt like oppgaver og samme ansvar, men Veronika lønnes høyere enn Marlene, fordi hun ble ansatt før høsten 2015.

BOLK 3: Storberget-rapporten

Innledning v/ Anne-Lena Pedersen og Paal Christian Bjønnes

Etter innledning av Anne-Lena Pedersen,som redegjorde for innholdet i Storberget-rapporten, og hensikten med denne, fortalte Daglig leder i Trondhjems Asylselskap Paal Christian Bjønnes om utfordringene de som privat ideell stiftelse med syv barnehager  står overfor dersom denne modellen for finansiering av private barnehager vedtas. Daglig leder gjorde det klart at usikkerheten er stor, og utfordringene er mange. De opplever gjennom denne rapporten stor grad av økonomisk uforutsigbarhet, og ansatte er redde for egen arbeidsplass. Dette oppleves belastende. Hva skjer med ansatte i private barnehager dersom deres barnehage blir tatt ut av drift? Hvorfor skal barnehager som allerede har en gjennomsiktig økonomi, bli pålagt økonomiske belastninger for å fremstå som egne rettssubjekt? Samarbeidet med Trondheim kommune i denne prosessen har vært utfordrende, og ledere av private barnehager føler seg lite inkludert i prosessen med kommunenes eget høringssvar. Bekymring rundt hvordan ressurstildeling mellom offentlige og private barnehager skal foregå i praksis, og konsekvenser dersom hver enkelt kommune får ansvaret for denne tildelingen er store. Det koordinerte opptaket som er foreslått i Storberget-rapporten har til hensikt regulere nedtrekket i barnehageplasser for både offentlige og private barnehager, slik at nedtrekket jevnes ut i form av demografi og allerede planlagte avganger hos ansatte. Dette samarbeidet mellom kommunen og de private barnehageeierne stilles det flere spørsmål til, om hvordan er tenkt til og skal fungere i praksis. Det har vært stort engasjement i denne høringsrunden som ble avsluttet 1 oktober. Det er sendt inn over 1000 høringssvar fra både store og små private barnehager til kunnskapsdepartementet, fra hele landet. Dette med hensikt i å belyse de reelle utfordringene private barnehage-eiere, ledere og ansatte har i vente dersom dette forslaget til ny finansieringsmodell av private barnehager blir vedtatt.

Spørsmål og innspill

Det ble åpnet for spørsmål og innspill fra politikerne til innlederne etter hver bolk. En del av sakene vil vi følge opp framover med møter med politikere fra ulike partier enkeltvis. Møtet er også et viktig utgangspunkt nå som arbeidet med Handlings- og økonomiplan står for døren.  Blant publikum i salen var det flere barnehagelærere, spesialpedagoger, avdelingsledere og styrere som brant inne med innspill og kommentarer som det ikke ble tid til å ta i møtet. Vi håper dette kan ende opp i debattinnlegg om de viktige sakene som er aktuelle for barnehagesektoren utover høsten.