Videoappell - 1. mai.mov

Kjære alle medlemmer i lokallaget Trondheim!

Utdanningsforbundet Trondheim har stolte tradisjoner med markering av arbeidernes dag. Dagen har blitt brukt til å få fram viktige kampsaker for våre medlemmer. 1. mai-frokost, appeller og tog er det vi forbinder med dagen.

Som så mye annet blir denne dagen i år annerledes. Smittevern gjør at vi ikke kan møtes slik vi pleier, og samtidig er behovet for markering av dagen større enn noen gang. Per 21. april var det 430 000 personer som var registrert som helt ledige eller delvis ledige hos NAV. Ledigheten er den største siden 1930-tallet. I dag sender vi en solidarisk hilsen til alle arbeidere i de berørte bransjene og vi hilser også til resten av Unio-fellesskapet og LO-forbundene som vi gjennom Trondheimsmanifestet har et sterkt fagforeningsfellesskap med.

I ukene som har gått siden koronautbruddet har regjeringen lagt fram den ene krisepakken etter den andre. Vi vet at det blir krevende økonomisk for veldig mange, også for Trondheim kommune, når koronaregnskapet skal gjøres opp. I en situasjon som dette mener vi at det må være de lovpålagte områdene kommunen bruker penger på. Alt annet må vente. På området oppvekst og utdanning var det en kritisk økonomisk situasjon også før koronautbruddet, og det kan ikke være barna som skal betale koronaregningen.

Vi som jobber som lærere i barnehage, skoler, støttesystemer og i universitet og høgskoler er på mange måter heldige. Vi har en jobb, en samfunnskritisk jobb, arbeidsledighet rammer ikke våre yrkesgrupper. Det er et viktig perspektiv å ha med seg. Samtidig har de siste sju ukene satt oss som profesjon på prøve. Vi har vært nødt til å omstille oss over natta, både til en arbeidshverdag med digital undervisning, og til digital kontakt med barn, foreldre og kollegaer. Ukene etter påske har vært enda mer krevende med forberedelser og gjennomføring av gjenåpning av barnehager og barneskoler med strenge krav knyttet til smittevern.

Lederne våre, styrere, rektorer og avdelingsledere har kjent på et stort ansvar fra første dag. Det kommer nye retningslinjer fortløpende, informasjon som var gyldig i går er gått ut på dato i dag. Det er svært krevende å være leder i en hverdag med så mye kontinuerlig uforutsigbarhet.

Lærerne har jobbet som superhelter med å finne fram til nye løsninger. Ja, vi er vant til å være kreative, løsningsorienterte og fleksible, men denne situasjonen har stilt krav til oss som har vært overveldende. Vi er vant til at ingen arbeidsdag er lik, og til å takle det uforutsette, men vi er også vant til at det ligger et lov- og avtaleverk i bunn som gir oss en viss forutsigbarhet når det gjelder rammer for arbeidsdagen. Mange opplever at disse rammene blir strukket på, at arbeidsdagen flyter sammen med fritid, og at man må takle endringer og omstillinger uten å se en ende på det.

Utdanningsforbundet har en svært viktig jobb å gjøre framover. Vi vil på alle nivå i organisasjonen bidra for å finne gode løsninger der disse rammene kommer mer tilbake til det normale igjen.

Lærerne og lederne i skoler og barnehager har stått i denne unntakstilstanden i sju uker. De er slitne. Vi får tilbakemeldinger fra både ledere og tillitsvalgte som er bekymret for hvordan det vil gå med arbeidsmiljø og fysisk- og psykisk helse til de ansatte dersom trykket holdes like høyt som det har gjort til nå.

For å finne de gode løsningene er partssamarbeidet essensielt. Det har vi virkelig erfart i løpet av disse ukene. Vi er imponert over partssamarbeidet på enhetsnivå. På de fleste enheter har tillitsvalgte, verneombud og ledelse hatt en tett og god dialog. Noen har møttes daglig. På den måten klarere de å finne løsninger sammen. Lokallaget har hatt ukentlige møter med tillitsvalgte og ledermedlemmer fra skoler og barnehager, både kommunale og private.

Innspillene vi får i disse møtene tar de hovedtillitsvalgte med i de daglige møtene de har hatt med kommuneledelsen, og gjennom drøftinger får vi fram utfordringer – og jobber for å finne felles løsninger.

På samme måte har vi fått stor støtte og hjelp i hyppige møter med fylkeslaget, som tar med våre innspill til sentralleddet. Steffen Handal har vært svært synlig i media. Han har fått fram våre synspunkt klart og tydelig, og har kommet fram til løsninger i drøftinger med nasjonale myndigheter. Uttalelsene hans reflektere det dere har formidlet til oss.

Så - til tross for at denne perioden har vært krevende for oss alle – blir jeg stolt av det vi som ei sterk og stor fagforening har fått til sammen. Partssamarbeidet er nøkkelen til den nordiske arbeidslivsmodellen, og i ei krise som dette ser vi for alvor hvor viktig fagforeningene er.

Vi skal komme oss gjennom dette også. Vi må fortsette med å jobbe tett sammen på alle nivå i organisasjonen og med partssamarbeidet. Tusen takk for at dere har stått i dette så langt. Neste fase håper jeg vil innebære at vi kommer over i en ny normalhverdag der rammene for arbeidshverdagen igjen blir mer forutsigbar. Jeg ønsker dere alle en god 1. mai, og som den norsklæreren jeg er avslutter jeg med et dikt, et dikt av Stig Holmås:

Jeg etterlater mine barn dette diktet

For at de skal lære å elske vindene, havet,

Den søte lukten av stor kjærlighet, -

og fagforeningene.

Uten dem hadde vi ingenting.

Den sultne ser ikke det vakre.

Den trette orker ikke elske.

Jeg etterlater mine barn dette diktet

For at de skal lære å elske vindene, havet,

Den søte lukten av stor kjærlighet, - og fagforeningene.

Uten dem hadde vi ingenting.

                               Bilde fra fjorårets markering i Trondheim.