Skole

Vi legger merke til at administrasjonen legger sterke føringer for skolenedleggelser i budsjettforslaget, selv om det politiske flertallet har uttalt at de ikke ønsker dette. Vi opplever at budsjettet legges fram med en forutsetning om at det blir skolenedleggelser, for ellers blir det vanskelig å få til den reduksjonen av lærerårsverk som det legges opp til. Som fagforening skal vi ivareta medlemmene våre i omstillingsprosesser. Vi ser hva det gjør med arbeidstakerne å stadig stå i den usikkerheten som oppstår, når dragkampen om en endelig skolestruktur pågår i årevis uten en endelig avklaring. Hvordan ivaretas folk oppi denne situasjonen? Ikke bare ansatte, men også elever og foreldre. Vi sa det i fjor, og gjentar i år– nå må det landes en varig løsning, slik at man kan få ro til å videreutvikle kvalitet og innhold i skolen til beste for elevene. Det er dette som er den viktigste oppgaven for lærere og skoleledere!

Vi er enige i det utfordringsbildet som gis i budsjettkommentarene der det pekes på svake læringsresultater, krevende oppførsel, lavere lærelyst og motivasjon. Hva gjør vi for å møte disse utfordringene? Praktisk undervisning nevnes som en særs nødvendig satsing, men det krever fasiliteter, rom for praktisk undervisning og mindre gruppestørrelse dvs. flere lærere. Våre medlemmer melder om at en av konsekvensene etter reduksjonen i lærerstillinger nå i høst, er at de ikke har mulighet til å dele opp til mindre grupper i praktiske fag som kunst og håndverk og mat og helse. Med ytterligere reduksjon i lærerstillinger som det nå legges opp til, blir ikke dette enklere.

Våre medlemmer kjenner seg godt igjen i beskrivelsen av at skolene opplever flere elever med behov for helsehjelp i form av medisinering, behandling og oppfølging. Flere av disse elevene har store omfattende hjelpebehov med en til en oppdekning. Ressursene tas av det ordinære skoletilbudet, og man må leie inn eller ansette folk med nødvendig kompetanse. Dette går ut over tilbudet til alle elever. Vi trenger en ordning i skolen på samme måte som de har for ressurskrevende brukere i helse- og omsorgstjenesten, hvor man har mulighet til å søke om refusjon av lønnsmidler knyttet til barn og unge med helseutfordringer som krever ekstra oppfølging. Dette bør det jobbes med politisk framover.

Barnehage

I budsjettuttalelsen vår i fjor skrev vi at det er positivt at man ønsker å ansette faste vikarer i barnehagene. Dette tiltaket ble ikke iverksatt. Nå beskrives den samme utfordringen igjen, med høyt sykefravær og ustabilitet som har negative effekter for drift, arbeidsmiljø og kvalitet i tilbudet. Hvilke tiltak kommunedirektøren skal legge fram forslag om får vi ikke vite, men Utdanningsforbundet mener at det bør ansettes fast en høyere grunnbemanning i barnehagene. Utdanningsforbundets kampanje "Tid for de minste" skisserer en løsning slik at Regjeringen kan nå sine egne mål om bedre bemanning i barnehagene.

I budsjettkommentarene står det en del om at de kommunale barnehagene i Steinkjer drives økonomisk effektivt. Her vil vi kommentere at faktorer som trekkes fram som «negative», fordi det øker kostnadsnivået i Steinkjer sammenlignet med andre kommuner, er bra for barna! Høyere andel pedagoger, høyere andel barne- og ungdomsarbeidere, perioder med høyere bemanning enn minstenorm er bra for barna. Det som beskrives som «positivt», fordi det drar kostnadsnivået ned, er faktorer som barna og kvaliteten taper på. Her er det snakk om minimumsbemanning, et sykefraværsregnskap som går i pluss (inntekt på sykefraværsrefusjon) på grunn av at det ikke leies inn vikar, eller at man ikke får tak i vikar, og færre ressurser til ledelse. Dette er faktorer som barna og kvaliteten taper på. Vi kan ikke klappe oss på skuldra og si oss fornøyde med at Steinkjer kommune er den kommunen som bruker desidert minst penger på barna våre!

Det skrives også at barnehagene i Steinkjer har en effektiv og forsvarlig drift. Ja, drifta er kanskje forsvarlig når alle er på jobb, men barnehagene i Steinkjer har høyt sykefravær og mangel på vikarer, og da utfordres forsvarligheten og kvaliteten på tilbudet.

Forebygging

Utdanningsforbundet Steinkjer har påpekt år etter år at laget rundt barnet/eleven må styrkes, men det er det motsatte som skjer hver gang. Det er nedbemanning i lærerstillinger og i støttesystemet, PPT, barnevern, ungdomskontakter, miljøterapeuter, spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging, og enhet barn og familie. Det meste forklares med barnetalls- elevtallsnedgang. Det tas ikke høyde for at antall barn som trenger tjenester fra støttesystemene bare øker, og at mange av hjelpeinstansene i utgangspunktet var underbemannet.

Steinkjer kommune er nødt til å begynne å tenke forebygging og tidlig innsats ellers klarer vi aldri å snu den negative spiralen vi er inne i, hvor andelen barn og unge med særskilte behov øker, og vi ender opp med mer utenforskap.

Vi trenger:

• - at politikere jobber for mer ressurser til barnehage, skole og forebygging.
• - lavterskel støttesystemer som jobber tverrfaglig, og som ikke har lang ventetid på respons.
• - en ROS-analyse som viser konsekvensene av den foreslåtte nedbemanningen.
• - lærernorm/pedagognorm på klasse/gruppenivå ikke samlet på enheten.
• - ikke flere utviklingsarbeid/prosjekter som ikke er forankret hos de som skal gjennomføre dem!
• - rett kompetanse og tverrfaglighet i støttesystemene.
• - fast ansatte vikarer.
• - å rekruttere og beholde dyktige ansatte.
• - ressurser til lærerstillinger før ressurser til skolemåltid.