Tatt grep for å sikre rammer for lærerens autoritet

13.september la kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun frem stortingsmelding nr. 34 (2023 – 2024) «En mer praktisk skole. Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5. til 10.trinn. En viktig melding på mange måter hvor flere momenter fra Utdanningsforbundets politikk er ivaretatt. I sin tale denne dagen kom Nordtun også inn på flere andre tiltak som Regjeringen har iverksatt, blant annet ny opplæringslov.

I fredagens tale sa blant annet Nordtun:
«Vi har styrket rammen for lærerens autoritet!» Hun fortsatt: Vi har gitt elevene og læreren mer trygghet gjennom lovendring. Vi har definert hva en krenkelse betyr og hvordan lærer og ledere skal håndtere utsagn fra elever.

Nordtun har sine ord i behold. I departementet sine bemerkninger til opplæringslovens §12 – 3 kan vi lese følgende:
«Krenkjande oppførsel kan omfatte direkte handlingar og verbale uttrykk retta mot elevar, men også meir indirekte krenkjande handlingar som utestenging, isolering og baksnakking. Både fysisk og digital oppførsel blir omfatta av regelen. Det skal ikkje vere ein høg terskel for kva som blir rekna som krenkjande oppførsel overfor elevar. Barn og unge er meir sårbare enn vaksne, og når dei er på skolen, er dei i ein situasjon som dei er pålagde å vere i, eller som er nødvendig for at dei skal kunne få den opplæringa dei har rett til.»

Selv om det ikke skal være en høy terskel for hva som blir regnet som krenkende oppførsel overfor elever, så presiserer departementet videre:
«Det er likevel ikkje slik at alle kritiske ytringar eller usemjer mellom elevane er meint å omfattast. Det er ein del av samfunnsmandatet til skolen å lære elevar å tenkje kritisk og kunne akseptere og respektere ulike meiningar og overtydingar. Elevar kan oppleva usemje med lærarar eller andre elevar utan at dette automatisk blir rekna som krenkjande oppførsel. Dette betyr at eit kontroversielt standpunkt ikkje utan vidare skal reknast som ei krenking, sjølv om utsegna kan oppfattast fornærmande eller provoserande for enkelte elevar.»
Å undervise om kontroversielle temaer og debattere hendelser og holdninger som ikke tåler dagens lys er krevende og vanskelig, men viktig. For å sitere lærere ved Oslo Katedralskole, som nettopp vant Fritt ords honnørpris: «Vi skal gi våre unge kunnskap og trening i å orientere seg i en virkelighet som er mer fragmenter og skremmende enn på lang tid.»

Hvis ikke klasserommet er det trygge stede for å lufte og diskutere slike emner – hvor skal da vi ta disse diskusjonene? Som departement skriver i forarbeidende til opplæringsloven:
«Elevane skal tole usemje, både frå andre elevar og frå dei som arbeider på skolen. Lærarar har stor fridom til å omtale kontroversielle, vanskelege og kompliserte synspunkt, utan at dette vil reknast som ei krenking. Fagleg usemje mellom ein lærar og ein elev eller usemje om korleis ein lærar har vurdert ein elevprestasjon, vil heller ikkje reknast som ei krenking. Vidare kan ein elev oppleve irettesetjing av ein lærar utan at dette blir rekna som ei krenking.»

Vi må alle huske hva som er formålet med opplæring i grunnskole, videregående opplæring og virksomhet knyttet til opplæring: «Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og dei som har læretid i bedrift, historisk og kulturell innsikt og forankring.
Med dette som avsluttende momenter er det bare å håpe at vanskelige og kontroversielle temaer fortsatt blir en del av undervisningen også i fremtiden!