Torsdag 5.september kunne vi lese om minister Tonja Brenna som sier at vi har ikke råd til det sykefraværet vi nå ser. For andre kvartal var sykefraværet 7,1%, det høyeste på 15 år.

Men hvilke rettigheter og plikter har vi egentlig når vi er syke, hva er viktig å huske på og hvor kan du få bistand om det er noe du lurer på?

For å ha rett på sykepenger, må du være arbeidsufør med bakgrunn i egen sykdom eller skade. Økonomiske eller sosiale problemer gir ikke rett til sykepenger.

Du har mulighet til å få sykepenger i inntil 52 uker, de første 16 dagene er det arbeidsgiver som betaler sykefraværet. Resten dekkes av NAV, enten ved at man får sykepenger direkte fra NAV eller at du får lønn som normalt fra arbeidsgiver og din arbeidsgiver søker refusjon fra NAV (gjelder stort sett alle som er ansatt i offentlig sektor og noen av de som jobber i privat sektor).

Arbeidsgiver skal sørge for kontinuerlig oppfølging av den sykemeldte – mange arbeidsgivere har utarbeidet egne retningslinjer for dette arbeidet!

Du, som sykemeldt, har en aktivitetsplikt. Dette betyr at du har plikt til å prøve deg i arbeidsrelatert aktivitet – fortrinnsvis gjennom hele sykefraværet.

I den forbindelse er det viktig å trekke frem arbeidsgivers tilretteleggingsplikt. Tilretteleggingsplikten er sentral for at en ansatt skal kunne jobbe mest mulig. Systemet vårt er bygget på at man skal kunne være mest mulig i arbeid. I artikkelen «arbeidsgivers tilretteleggingsplikt», kan vi lese følgende:

«Tilretteleggingspliktens kjerne handler om å jobbe med den ansattes individuelle behov. Hva som er hensiktsmessig tilrettelegging, vil gjerne være et felles prosjekt mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og arbeidstakers lege eller behandler. Derfor har også arbeidstaker en medvirkningsplikt. Det vil si at arbeidstaker må bidra for å finne og utprøve tilrettelegging tilstrekkelig. Medvirkningsplikten omfatter derfor blant annet en plikt til å informere arbeidsgiver om egen arbeidsevne og begrensninger. Det er likevel viktig å understreke at den ansatte ikke har en plikt til å opplyse om sin diagnose.»

Da er det å vente i spenning om regelverket omkring inkluderende arbeidsliv blir endret, og om dette også vil omfatte sykelønnsordningen vår. NHO sjefen er tydelig på sitt budskap: "Når IA-forhandlingene nå starter, bør låste posisjoner legges igjen på gangen - også når det gjelder sykelønn."

Nåværende avtale gjelder ut 2024, hva 2025 bringer vil tiden vise.