Leseplikt og årsrammer for fag

En lærers arbeid består blant annet av undervisning, for- og etterarbeid og planleggingsdager (utenfor elevenes skoleår). Undervisningen er den grunnleggende arbeidsoppgaven.

De såkalte lesepliktbestemmelsene bestemte inntil 2006 hvor stor undervisningsplikten var for lærere i norske skoler. Disse bestemmelsene eksisterer fremdeles, men tariffavtalen av 2006 gir partene på den enkelte skole anledning til å avtale høyere eller lavere undervisningsplikt for lærerne på skolen når de forhandler om lokal arbeidstidsavtale. Det må være enighet mellom rektor og tillitsvalgte på skolen dersom lesepliktbestemmelsene skal fravikes.

I Dokument 25 ligger lesepliktbestemmelsene i form av en oversikt over hvor mange undervisningstimer (60 og 45 minutter) i det enkelte fag som utgjør et fullt årsverk for lærerne. Det er dette som kalles årsrammer for undervisning.

For å forklare dette kan vi bruke et eksempel: Årsrammen for matematikk i videregående skole på Vg2 og Vg3 i programområde for studiespesialisering er 496/661. Det betyr at en lærer som utelukkende underviser i matematikk på disse klassetrinnene og innenfor dette programområdet, skal undervise 661 økter á 45 minutter pr. skoleår. Fordeler vi dette på 38 skoleuker, gir det en gjennomsnittlig ukentlig undervisning på 17,39 timer à 45 min.

I den oversikten lærere får fra skolen hvert år over sin beskjeftigelse, skal årsrammene stå.  Der skal det også stå hvor stor andel av stillingen undervisningen i den enkelte gruppe utgjør. Å undervise én gruppe i Vg3 i matematikk (5 økter i uken) som altså har en årsramme på 661, utgjør 28,29 % stilling.

Det er en fullstendigoversikt over alle detaljer fra side 77 til 85 i Dokument 25.

• Årsrammer for videregående opplæring side 82-83
• Årsrammer for grunnskole side 84.

Fag- og timefordeling på skolene

Når et nytt skoleår skal planlegges, må ledelsen ved skolen fordele undervisningen mellom lærerne. Det er da viktig at hver enkelt lærer i full stilling får fag og grupper som til sammen utgjør så nær 100 % stilling som mulig. Matematikklæreren i eksempelet over vil med tre grupper i matematikk fylle 84,87 % av sin stilling. De resterende 15,13 % av stillingen må fylles med annen undervisning eller nedslag for annet arbeid, for eksempel kontaktlærerfunksjon, fagkoordinatorfunksjon og teamlederfunksjon.

Overtid/undertid

Man har krav på å få fylt opp stillingen i forhold til den stillingsstørrelsen man er ansatt i.

Dersom fag- og timefordelingen gir en beskjeftigelse på mer enn 100 % kan det overskytende lønnes som overtid, eller avtales avspasert time for time og godtgjøres. Husk at overtidstillegget skal utbetales (Arbeidsmiljøloven § 10-6 og Dokument 25 særbestemmelser 3.1.9 på side 77).

Dersom fag- og timefordelingen gir en beskjeftigelse på under 100 %, har man undertid fordi man er lønnet i 100 %. Det betyr at rektor kan sette en til pedagogisk arbeid, for eksempel vikartimer, slik at beskjeftigelsesgraden på 100 % oppfylles.