Det var et spesielt spennende landsmøte denne gangen, med valg av hele toppledelsen og flere saker som gjaldt UH-sektoren spesielt.

Vi fikk gjennomslag for flere viktige saker, viktigst av disse er nok fokus på lønnsnivået som er «...urimelig lavt for lærerutdannere» som den påtroppende leder Geir Røsvoll uttalte i sin tale til landsmøtet.  Røsvolls tydelige støtte er et godt tegn når vi går inn i en ny periode.

• – Kan oppleves meningsløst å tjene mindre enn dem man utdanner

Ny leder fra Trøndelag! Først må vi gratulerer Geir Røsvoll som ny leder av Utdanningsforbundet. Geir Røsvoll ble enstemmig valgt til ny leder, med virkning fra nyttår. Han kommer fra posisjonen som leder for fylkeslaget i Trøndelag, og har store ambisjoner i sin nye rollestilling. – Jeg skal jobbe hardt for å styrke lønns- og arbeidsvilkårene til lærere fra barnehage til universitet og høyskole, uttalte Røsvoll etter at han var valgt. Utdanningsforbundet har nå fått tre nye ledere, Geir Røsvoll på topp, Anne Mari Milo Lorentzen som første nestleder og Thom Bjørnar Jambak som andre nestleder. Viktig for oss i UH- sektoren er at Maja Henriette Jensvoll, førstelektor ved Nord Universitet er valgt inn som UH- representant i sentralstyret. Dette er det nye sentralstyret Geir Røsvoll enstemmig valgt til Utdanningsforbundets nye leder

Vårt lønnsnivå

Vi fikk igjennom et forslag som setter et mål for hvor vi bør være lønnsmessig. Teksten vi fikk gjennomslag for sier noe om hvem vi bør sammenlikne oss med og gir en tydelig retning, her gjengir vi teksten i sin helhet:

"Lønnsnivået for lektorer, førstestillinger og stipendiater i universitets- og høgskolesektoren er lavt, og disse har hatt lavere lønnsutvikling enn gjennomsnittet i staten, og i samfunnet for øvrig.

For å kunne rekruttere de beste lærerutdannerne, må lønnsnivået ved universiteter og høgskoler heves til samme nivå som sammenlignbare stillinger i offentlig sektor og være konkurransedyktige med nivået i privat sektor.

Utdanningsforbundet skal jobbe aktivt for å bedre lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i universitets- og høyskolesektoren."

Teksten inngår i et avsnitt som tar for seg vårt tariffområde spesifikt. Dette betyr at vi er på dagsorden og at vårt lønnsnivå framover vil være en viktig oppgave for sentralstyret å jobbe med.  

I tillegg – og dette er et viktig punkt for mange av oss som er sensorer. Vi fikk gjennomslag for sensorgodtgjøring, noe som betyr at Utdanningsforbundet skal arbeide for at sensorgodtgjøring blir pensjonsgivende. Det er det nemlig ikke i dag, men er en ytelse i form av et honorar som ikke inngår i pensjonsgivende inntekt.

Synlighet og strategi

Men vi fikk gjennom andre saker også.

Trøndelagsdelegasjonen fikk inn en tekst som handler om å styrke vår synlighet overfor medlemmene våre, ved å satse betydelig mer på informasjon og ressurser til medlemmene. Selv om vi er en liten medlemsgruppe, ønsker vi oss mer fokus på våre saker i vårt forbund, ikke minst støtte og ressurser når en ønsker opprykk eller er stipendiat. I enkelte tilfeller må vi til vår konkurrent Forskerforbundets nettsider for å finne svar på spørsmål som dreier seg om våre problemstillinger.   

Derfor skal vi satse mer på en «...helhetlig strategi for våre medlemmer for å rekruttere og beholde medlemmer i statlig tariffområde, og i universitets- og høgskolesektoren spesielt, skal relevant informasjon rettet direkte mot medlemmer og tillitsvalgte videreutvikles og synliggjøres»,  heter det i vedtaket. Og videre: «Utdanningsforbundet skal i perioden utarbeide en helhetlig strategi for ivaretaking av medlemmer og tillitsvalgte innenfor private og statlige tariffområder. Alle nivå i organisasjonen skal være involvert.» Vi er satt på dagsorden og vi må og vil bli mer synlige i egen organisasjon og i tarifforhandlingene framover.

Relevant lærerutdanning

Mer relevante lærerutdanninger var et eget punkt på landsmøtet. Hensikten var å sette søkelys på alt fra praksisnærhet til fordelingen av lærerutdannere med praksisbakgrunn – til at finansieringen av lærerutdanningene må styrkes betydelig. gjennom blant annet å videreutvikle og forbedre praksisordningene i utdanningen. Utdanningsforbundet må arbeide for ordninger som styrker den nyutdannedes evne til å møte praksisfeltets krav og kompleksitet, noe som er godt ivaretatt i vår politiske plattform.

Et viktig punkt som ble foreslått av Oslo-delegasjonen var at studenter ikke bør inngå i grunnbemanningen mens de er i praksis, noe mange er opptatt av. Flere utdanningsinstitusjoner har satset mye på nettbasert lærerutdanning – dette er viktig for mange som har lang reisevei og kombinerer studier med jobb i deltidsstudier. Men for mye digital undervisning gir ikke den kvaliteten som er ønskelig og derfor fikk vi inn et viktig punkt som sier at samlings- og nettbaserte lærerutdanninger skal ha overvekt av fysisk oppmøte for å sikre profesjonsfaglig kompetanse. I en presset økonomi, kan ønsket om nettbasert utdanning trumfe kvaliteten det ligger i fysisk undervisning.

I tillegg blir Øvingslæreravtalen fra 2005 satt på agendaen i sentralstyret, noe som er viktig med tanke på dagens praksisordninger.

Ett annet punkt, som mer indirekte får betydning for lærerutdanningene, er vedtaket om at uttelling for videreutdanning i barnehagen må formaliseres og styrkes. Det betyr at barnehagelærere med masterutdanning må få uttelling for dette dersom de går tilbake til jobb i barnehagen. Det kan være en motivasjon for at flere barnehagelærere søker seg til masterutdanningen.

For første gang vedtok også landsmøtet at kunnskap om og synliggjøring av nasjonale minoriteter og urfolk må være en sentral del av alle lærerutdanninger.

• Les mer om mer relevante lærerutdanninger

En hånd på rattet

I utformingen av den fremtidige lærerutdanningen er det viktig at Utdanningsforbundet har en hånd på rattet, og dette var en viktig sak for landsmøtet. Det er avgjørende at Utdanningsforbundet er til stede på de lokale og nasjonale arenaer der beslutninger om lærerutdanning fattes, og deltar aktivt i evaluering av lærerutdanningene. Flere beslutninger tas lokalt, Utdanningsforbundet må derfor arbeide for økt medbestemmelse og innflytelse på dette nivået.

Vi satte mange av våre saker på dagsorden. Nå gjenstår det langsiktige og harde arbeidet for å få til både lønnsøkning og mer ressurser til vår sektor.

• Samlet bak ny politikk de neste fire årene

Hvem var på landsmøtet?

Landsmøtet omfatter de 13 medlemmene av sentralstyret og 180 delegater valgt av fylkeslagene. I tillegg innkalles én representant for Sami Ossodat / samisk utvalg, tre representanter for student-organisasjonen og tre representanter for det sentrale pensjonistrådet, alle med tale- og forslagsrett. 

Stemmerett har bare de valgte delegatene og sentralstyret, men sentralstyret har likevel ikke stemmerett i saker nevnt i Utdanningsforbundets vedtekter som omhandler melding og regnskap fra sentralstyret.