OSLOBUDSJETTET: Vi trenger korte fortellinger fra hverdagen!

Hver høst bruker vi mye tid på å snakke med politikerne i bystyret om oslobudsjettet og hvordan det påvirker hverdagen på skoler, i barnehager, i PPT, på voksenopplæringssentrene og fagsentrene.

Vi viser tall og tabeller, og vi forklarer og argumenterer, men vi har sett at det som virkelig treffer, er når vi klarer å vise med konkrete eksempler hvordan hverdagen er. For å få til dette må dere hjelpe oss.

Vi trenger DERES fortellinger. I fjor fikk vi inn mange, og det hjalp oss veldig.

Frist for innsendelse er fredag 15. oktober. Send historien til [email protected], og merk e-posten med «Hverdagsfortelling».

To eksempler på fortellinger:

Ingen hånddukker i dag heller
På min avdeling er det 18 barn. I dag, da jeg kom på jobb på tidligvakt, kom beskjeden om at det fortsatt er flere syke blant personalet. Jeg ble alene med barna på min og naboavdelingen til mellomvakten kom. Vi så oss nødt til, i dag igjen, å omrokkere på personalet for å få dagen til å gå opp. Femårsgruppa hadde gledet seg til at vi skulle lage hånddukker til dukketeater, men nok en gang måtte vi utsette dette.

En kan ikke hjelpe alle samtidig
På femte trinn på skolen vår er det fire elever som har vedtak om spesialundervisning i matematikk. En har dyskalkuli, men er veldig fokusert når hun jobber. En har generelle lærevansker og har store problemer med helt grunnleggende forståelse av tall, er også veldig ufokusert og blir lett distrahert. En har atferdsvansker og utagerer når han blir frustrert, og én har blitt hengende etter på grunn av manglende skolegang og har bare bodd halvannet år i Norge. Disse elevene får hjelp i den samme lille gruppa to timer i uka. Det er ikke penger til mer. Ingen får egentlig den hjelpen de trenger, og læreren som har dem, vet hva hun burde gjøre, men hun får det ikke til med alle fire samtidig.