Bildet viser kontaktperson UH Nordland, Renate Nordnes
Tekst Renate Nordnes
Publisert 21.01.2022Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Tekst Renate Nordnes
Publisert 21.01.2022Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Lærerutdanning i fokus
I Utdanningsforbundet består medlemsgruppa for UH primært av ansatte i lærerutdanningene, og vi er opptatte av at det må bygges sterkere relasjoner mellom de ulike medlemsgruppene siden barnehagelærer- og lærerutdanning angår oss alle.
Kontaktforum for UH ønsker blant annet at et sterkere fokus blir satt på lønnsutviklinga i staten, der større variabler og tilfeldigheter rår i forhold til den enkeltes lønnsutvikling enn i området for KS. Et av problemene er at de fleste som går over i stilling fra lærer til lærerutdanner går ned i lønn.
Rekrutteringa til en karriere innen lærerutdanninga kan på bakgrunn av skjevhet i lønnsutvikling ha vanskeligheter med å nå målet fra «Vi utdanner Norge» om at minst halvparten skal ha erfaring fra norsk barnehage eller skole:
«En god lærerutdanning forutsetter at vi har gode lærerutdannere med solid faglig, didaktisk og pedagogisk kompetanse, og god kunnskap om lærerprofesjonens arbeid. For å sikre profesjonsperspektivet er det viktig at minst halvparten av lærerutdannerne har erfaring fra norsk barnehage eller skole. Det må legges til rette for og forventes at lærerutdannere skal hospitere jevnlig i barnehage eller skole. Forsknings- og utviklingsarbeidet som utføres i lærerutdanningene må ha relevans for lærerutdanningene og for praksisfeltet.» (VUN, kap. 4.1)
Problemstillingene er også mer sammensatte enn lønnsutvikling, der blant annet innføringa av mastergrad i grunnskolelærerutdanninga gir økte krav til formell kompetanse for å bli ansatt i lærerutdanninga.
Politisk sett har masterløpet vært en del av en strategi for å øke status og rekruttering til yrket. I praksis har vi vel ikke sett de store gevinstene ennå, der søkertallene de siste årene har dalt ytterligere. I forhold til strategi, bør vi vel alle ta inn over oss at framsnakking av læreryrket kanskje ikke er det som kommer tydeligst fram i mediebildet, og at det på mange måter er enklere å problematisere enn å finne konstruktive løsninger.
Intensjonen om et sterkere samarbeid og samhandling mellom praksisfelt og utdanningsinstitusjoner er tydelig kommunisert både i myndighetenes strategi for lærerutdanningene og i Vi Utdanner Norge, vårt eget strategidokument.
Hvordan kan vi styrke samarbeidet når det er vanskelig å få rekruttert lærere med lang praksiserfaring over til lærerutdanningene? De færreste lærere har fått muligheten til å drive aktivt med forskning og publisering i egen yrkespraksis, og erfaring fra praksisfeltet har liten betydning i bedømming av kvalifikasjoner i konkurranse om stillinger i akademia.
Det er heller ikke et krav om å beherske norsk språk ved ansettelse i lærerutdanningsprogram, og en stadig større prosent som blir ansatt i UH har utenlandsk bakgrunn. I forhold til internasjonal forskning er dette en fordel, men i forhold til profesjonsutdanning er det likevel problematisk at rekrutteringa til stillinger i liten grad tar hensyn til praksiserfaring, og at man ikke engang trenger å beherske norsk språk for å undervise i dagens lærerutdanningsprogram. I praksis vil det være vanskelig å se hvordan målet til Utdanningsforbundet kan realiseres i dagens bilde.
Fordelen ved å ta opp problemer til debatt er at det kan komme noe fruktbart ut av det meste man søker et sterkt fokus på løsninger.
I Nordland har Nord Universitet to universitetskoler i Bodø, der samarbeidet mellom Nord Universitet og praksisfeltet har god grobunn. Denne modellen bør kunne utvides, og Utdanningsforbundet bør være aktive pådrivere for et sterkere samarbeid mellom praksisfelt og utdanningsinstitusjoner gjennom å se på hvordan samarbeidet kan styrkes også for andre skoler og barnehager i fylket.
I sitatet fra «Vi Utdanner Norge» pekes det også på hospitering som et mulighetsrom for økt samhandling, slik at ansatte i lærerutdanninga uten erfaring fra praksisfelt i større grad bør få muligheten til å hospitere. Praksislærere og andre erfarne lærere kunne kanskje hospitert i motsatt retning, og bidra til å undervise på lærerutdanninga i perioder.
Det siste mulighetsrommet i utsnittet fra «Vi utdanner Norge» peker også på FoU-arbeid som et sentralt område for økt samhandling og samarbeid, og her bør vi lage noen gode strategier for hvordan Utdanningsforbundet kan nå flere av målene i «Vi utdanner Norge» ved å tenke mer helhetlig i forhold til samarbeid på flere nivå.
Spriket mellom intensjon og realitet er derfor verdt å trekke frem nettopp for å sette problemer under debatt og ideelt sett bidra til noen konstruktive løsninger på sikt.
For fylkesstyret i Nordland Renate Nordnes kontaktperson UH Nordland