I Utdanningsforbundet består medlemsgruppa for UH primært av ansatte i lærerutdanningene, og vi er opptatte av at det må bygges sterkere relasjoner mellom de ulike medlemsgruppene siden barnehagelærer- og lærerutdanning angår oss alle.

Kontaktforum for UH ønsker blant annet at et sterkere fokus blir satt på lønnsutviklinga i staten, der større variabler og tilfeldigheter rår i forhold til den enkeltes lønnsutvikling enn i området for KS. Et av problemene er at de fleste som går over i stilling fra lærer til lærerutdanner går ned i lønn.

Rekrutteringa til en karriere innen lærerutdanninga kan på bakgrunn av skjevhet i lønnsutvikling ha vanskeligheter med å nå målet fra «Vi utdanner Norge» om at minst halvparten skal ha erfaring fra norsk barnehage eller skole:

«En god lærerutdanning forutsetter at vi har gode lærerutdannere med solid faglig, didaktisk og pedagogisk kompetanse, og god kunnskap om lærerprofesjonens arbeid.
For å sikre profesjonsperspektivet er det viktig at minst halvparten av lærerutdannerne har erfaring fra norsk barnehage eller skole. Det må legges til rette for og forventes at lærerutdannere skal hospitere jevnlig i barnehage eller skole. Forsknings- og utviklingsarbeidet som utføres i lærerutdanningene må ha relevans for lærerutdanningene og for praksisfeltet.» (VUN, kap. 4.1)

Problemstillingene er også mer sammensatte enn lønnsutvikling, der blant annet innføringa av mastergrad i grunnskolelærerutdanninga gir økte krav til formell kompetanse for å bli ansatt i lærerutdanninga.

Politisk sett har masterløpet vært en del av en strategi for å øke status og rekruttering til yrket. I praksis har vi vel ikke sett de store gevinstene ennå, der søkertallene de siste årene har dalt ytterligere. I forhold til strategi, bør vi vel alle ta inn over oss at framsnakking av læreryrket kanskje ikke er det som kommer tydeligst fram i mediebildet, og at det på mange måter er enklere å problematisere enn å finne konstruktive løsninger.

Intensjonen om et sterkere samarbeid og samhandling mellom praksisfelt og utdanningsinstitusjoner er tydelig kommunisert både i myndighetenes strategi for lærerutdanningene og i Vi Utdanner Norge, vårt eget strategidokument.

Hvordan kan vi styrke samarbeidet når det er vanskelig å få rekruttert lærere med lang praksiserfaring over til lærerutdanningene? De færreste lærere har fått muligheten til å drive aktivt med forskning og publisering i egen yrkespraksis, og erfaring fra praksisfeltet har liten betydning i bedømming av kvalifikasjoner i konkurranse om stillinger i akademia.

Det er heller ikke et krav om å beherske norsk språk ved ansettelse i lærerutdanningsprogram, og en stadig større prosent som blir ansatt i UH har utenlandsk bakgrunn. I forhold til internasjonal forskning er dette en fordel, men i forhold til profesjonsutdanning er det likevel problematisk at rekrutteringa til stillinger i liten grad tar hensyn til praksiserfaring, og at man ikke engang trenger å beherske norsk språk for å undervise i dagens lærerutdanningsprogram. I praksis vil det være vanskelig å se hvordan målet til Utdanningsforbundet kan realiseres i dagens bilde.

Fordelen ved å ta opp problemer til debatt er at det kan komme noe fruktbart ut av det meste man søker et sterkt fokus på løsninger.

I Nordland har Nord Universitet to universitetskoler i Bodø, der samarbeidet mellom Nord Universitet og praksisfeltet har god grobunn. Denne modellen bør kunne utvides, og Utdanningsforbundet bør være aktive pådrivere for et sterkere samarbeid mellom praksisfelt og utdanningsinstitusjoner gjennom å se på hvordan samarbeidet kan styrkes også for andre skoler og barnehager i fylket.

I sitatet fra «Vi Utdanner Norge» pekes det også på hospitering som et mulighetsrom for økt samhandling, slik at ansatte i lærerutdanninga uten erfaring fra praksisfelt i større grad bør få muligheten til å hospitere. Praksislærere og andre erfarne lærere kunne kanskje hospitert i motsatt retning, og bidra til å undervise på lærerutdanninga i perioder.

Det siste mulighetsrommet i utsnittet fra «Vi utdanner Norge» peker også på FoU-arbeid som et sentralt område for økt samhandling og samarbeid, og her bør vi lage noen gode strategier for hvordan Utdanningsforbundet kan nå flere av målene i «Vi utdanner Norge» ved å tenke mer helhetlig i forhold til samarbeid på flere nivå.

Spriket mellom intensjon og realitet er derfor verdt å trekke frem nettopp for å sette problemer under debatt og ideelt sett bidra til noen konstruktive løsninger på sikt.

For fylkesstyret i Nordland
Renate Nordnes
kontaktperson UH Nordland

Vedlegg:

Vi utdanner Norge (utdanningsforbundet.no