Initiativet til kvinnedagen ble tatt av den tyske feministiske sosialisten Clara Zetkin i 1910. Hun var inspirert av en kvinnedagsmarkering i USA året før.

I 1915 ble kvinnedagen markert for første gang i Norge. I 1972 tok kvinnefronten initiativ til en større demonstrasjon i Oslo 8. mars. Flere organisasjoner deltok, og det ble arrangert tog i byer og på steder i hele Norge. Kampsakene de var enige om var blant annet selvbestemt abort, flere barnehager og lik lønn for kvinner og menn. Nyfeministenes faste parole, «Nei til tvangspuling» var mer omstridt.

I 2014 kom forslaget om fastlegers reservasjonsrett til abort, og dagen fikk stor betydning som politisk kampdag, dette førte til at flere gikk i tog en noen gang siden 1970-årene.

Etter den store interessen i 2014 har interessen for kvinnedagen fortsatt. Siden UNIO ble stiftet i 2001, har kampen for likelønn vært en av de viktigste politiske kampsakene. Årets kvinnedag markeres med et frokostseminar, med fokus på likelønn. Dette seminaret vil streames, og vil blant annet bli vist på LL/HTV-samling i Bodø.

I Utdanningsforbundet Nordland er det en gruppe bestående av Elisabeth Tobiassen, Karen Strandenæs og Trond Hagen som har ansvaret for Likestilling, mangfold og integrering

Kvinnedominert Unio – hva betyr det for lønnskampen?