Som rektor skal det alltid ligge godt fremme i pannebrasken: «Er dette til elevens beste?» Alle valg du gjør skal være basert på denne enkle forutsetningen. Hva som er elevens beste, er basert på en pedagogisk vurdering av meg som leder og pedagog, og av lærerne som også er godt kvalifiserte pedagoger. Sammen skal vi lage den gode skolen, skolen som alle barn fortjener, skolen som skal skape morgendagens helter.

Det er ingen lett oppgave å hele tiden tenke på elevens beste. Det skal balanseres mellom utfordrende budsjetter, forventninger fra foresatte, forventninger fra myndigheter, forventninger fra ansatte og ansatte med ulike kvalifikasjoner.

Det siste punktet behøver ikke gi de store utfordringene. Dersom en er så heldig å være rektor ved en skole som kun har godt utdannede lærere, så har de kunnskap og kompetanse til å vurdere hva som vil være elevens beste. Denne kunnskapen har de fått gjennom en lang og innholdsrik utdannelse, en utdannelse som tar utgangspunkt i hva som vil være elevens beste. En utdannelse som sentrale myndigheter mener er så viktig, at den i dag krever minimum fem års utdannelse.

Realiteten er dessverre ikke slik i dag. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), er hver femte lærer i grunnskole og videregående skole uten denne kompetansen. Dette bekymrer meg som rektor. Dessverre bekymrer det ikke KS, som er kommunenes interesseorganisasjon. Ifølge KS er det helt greit at 20 % av all undervisning gis av ansatte som ikke har den nødvendige kompetansen som kreves for å vurdere hva som er elevens beste. KS er ikke enig i SSB sine beregninger, og mener det bare er fire prosent som ikke har nødvendig kompetanse. Da må det også nevnes at KS mener det er greit at en som knapt nok har fullført videregående skole, men har vært vikar i fem år, kan tilsettes som lærer i skolen.

Noe som kanskje bekymrer enda mer, er den lave søkningen til lærerskolene. De tre siste årene har søkertallene gått drastisk ned, og i Nordland er det flere tomme stoler enn det er studenter. Dette vil føre til stor lærermangel i fremtiden, og det vil bli enda færre ansatte som kan ivareta barnets beste. Som rektor er jeg svært bekymret for denne utviklingen.

Noe må gjøres, og hvorfor ikke prøve noe helt nytt. Gi lærerne den lønnen de fortjener. Når vi vet at det finnes 40 000 lærer som ikke jobber i skolen, kan bedre lønn være med på å lokke disse lærerne tilbake til skolen? Kan en bedre lønn være med på å lokke flere studenter til lærerskolene? Dette vil være nytenkning, og jeg er overbevist om at det vil gi god effekt. Vi vil beholde flere erfarne lærere dersom lønnen de får, er på samme nivå med andre kommunalt ansatte med like lang utdannelse.

Jeg er bekymret for skolen i fremtiden. KS, kan dere hjelpe meg, kan dere vise at dere er interessert i å lage den gode skolen, at dere ønsker kun det beste for elevene? Kan dere komme til forhandlingsbordet, finne en løsning som gir lærerne den lønnen de fortjener? Dersom dere klarer dette, vil en tung bør ramle av mine skuldre, og skolen vil få lærere som kan elevens beste.