Under streiken 2022 viste undersøkelser at kun 13 av 41 kommuner i Nordland svarte på KS sitt debatthefte som har til hensikt å innhente mandat til strategi i tariffoppgjør (se bildet). Mange kommuner hadde også klippet og limt andre kommuners svar på debatthefte. I etterkant av streiken har Utdanningsforbundet i Vågan jobbet tett på politikerne, media og kommet i mål med behandling av debatthefte lokalt.

I høst ble det blandt annet skrevet et tilsvar til KS via Vågan avisen, det kan du lese mer om her; 

KS skyver ansvarligheten over på regjeringen, men har ikke selv innhentet mandat til oppgjøret!

Vi er veldig fornøyde med at kommunen har bestemt seg for å svare på dette heftet i årene som kommer. Siden saken i år kom litt sent, var det ikke mulig for kommunestyret å behandle heftet, derfor ble heftene i år behandlet i formannskapet. Nedenfor kan du lese hva Vågan kommune svarte KS. Utdanningsforbundet i Vågan mener innspillet fra kommunens politikere setter lærere med lang utdannelse og lengst ansiennitet på kartet i kommende tariffoppgjør.

KS Debatthefte II 2023 – Mellomoppgjøret 2023

1. Bør den økonomiske rammen i mellomoppgjøret fordeles sentralt, eller bør deler av den forhandles lokalt, ut fra lokale behov og prioriteringer?

• Den økonomiske rammen bør forhandles sentralt slik at flest mulig sikres en lønnsutvikling opp mot prisveksten i samfunnet. Lokale lønnsforhandlinger svekker betydningen av sentrale oppgjør, er tidkrevende både for kommunen og organisasjonene og bidrar i liten grad til å løse noen utfordringer. Vi må ha et lønnssystem som bygger på utdanning, kompetanse og ansvar

2. Hvis det avsettes midler til lokale forhandlinger, hvor stor bør potten i så fall være?
• Se svar på spørsmål 1. Hvis det mot formodning blir lokal pott må dette ikke gå på bekostning av enkelte gruppers reallønnsvekst.
• Hvis det skal være lokal pott, så det må være en pott av en viss størrelse – rundt 1 %.

3. Hvis rammen fordeles sentralt:
- Er det ønskelig at alle ansatte får omtrent like store tillegg eller er det ønskelig med en tydeligere prioritering av enkelte grupper framfor andre?
- Om enkelte grupper skal prioriteres, hvilke stillingsgrupper og/eller ansiennitetstrinn bør i så fall få størst tillegg?

• Dersom rammen fordeles sentralt, så bør alle medarbeidere så langt som mulig sikres en lønnsutvikling på nivå med prisveksten i samfunnet. Dette taler for prosentvise tillegg. Det er viktig med en prosentvis utvikling for alle utdanningsnivåene, og at det særlig tas hensyn til at stillingsgruppene med lengst utdanning og ansiennitet som over år har sakket mest akterut i lønnsutviklingen både på kort og på lang sikt. Det er samtidig viktig at KS jobber for at utdanningsinstitusjonene utdanner nok personell innenfor de yrkesgruppene hvor vi vet det vil være mangel på kvalifisert arbeidskraft i framtiden. Det må også jobbes med virkemidler for å øke tilsøkingen til utdannelser til yrker der det er eller vil bli mangel på arbeidskraft.