Utdanningsforbundet Rana er fornøyd med at kommunen investerer penger på nye skolebygg på barnetrinnet. Båsmo barneskole og Gruben barneskole er planlagt, og vi ser fram til disse skolene skal bygges og tas i bruk av bydelene det gjelder.  Byggeprosjektet på Rana ungdomsskole har kostet mer enn forventet, og det er fortsatt gjenstående arbeid igjen. Vi ser fram til at alt kommer i stand så raskt som mulig, og at det fortsatt er gode samarbeidsprosesser mellom tillitsvalgte og ledelse i dette arbeidet. Det er bra og nødvendig at det planlegges en psykososial undersøkelse, som skal gjennomføres for lærerne i skolen på nyåret, da vi vet at omstruktureringen har vært en stor stressfaktor for mange av de ansatte. Vi skulle gjerne sett at denne undersøkelsen hadde vært gjennomført tidligere, siden kommunaldirektør Nærem allerede ved forrige års budsjettsamling i Sandnessjøen, la fram for dere politikere at lærernes trivsel var en bekymringsfaktor.

Minsteressursnormen for lærertetthet i skolen følges av Rana ifølge tall fra tidligere GSI og rapporter fra våre tillitsvalgte. Som kommunaldirektør Nærem også har påpekt, ser det ut som vi sliter med å følge normen for de yngste elevene, altså 1.-4.trinn, selv om skolen i teorien skal ha minsteressursnormen dekket ved skolen. Det legges mer ressurser på mellomtrinnet enn på småtrinnet. Både ledere og lærere melder ifra om at skolene har vansker med å få inn kvalifiserte vikarer ved planlagt og ikke-planlagt fravær. Våre tillitsvalgte i skolen vil følge nøye med framover på hva den reelle normen er gjennom skoleåret, og kartlegge hvilke konsekvenser dette kan få for elevens opplæring både faglig og sosialt.

1.november 2019 skrev alle klubbene i Utdanningsforbundet og Fagforbundet sine medlemmer under på et leserbrev, som beskrev pedagog- og bemanningsnormen i barnehagene i Rana. Der beskriver klubbene og Fagforbundet at barnehagene følger normen noen få timer om dagen, ca.3,5 timer. Barnehagen er starten på opplæringsløpet til barna, i tillegg til at de trenger støtte, veiledning og trøst fra trygge og kompetente voksne. Da trenger vi å sørge for at barnehagene er forsvarlig bemannet med både pedagoger (50%), barne- og ungdomsarbeidere og assistenter. I kommunebarometeret kan vi lese: «Bemanningen i de kommunale barnehagene i Rana er lav målt mot dem som har best tall her. Som regel er bemanningen lavere jo større kommunen blir. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå var bemanningen omtrent uendret i fjor.». Vi håper kommunestyret har større ambisjoner enn denne uttalelsen fra analysen av bemanningssituasjonen i Rana kommune.

I Rådmannens budsjettforslag er det foreslått kutt i både skole- og barnehagebudsjettene. Kravet om et likeverdig opplæringstilbud er et grunnleggende prinsipp for både barnehagen og skolen. Alle barn og elever skal ha tilgang til tjenester av like god kvalitet, og tjenestene skal være tilpasset den enkeltes behov, uavhengig av bosted. Dette grunnleggende prinsippet blir utfordret når det blir kutt i driftsbudsjettene. Det er viktig for Utdanningsforbundet å vise dere politikere hvilke konsekvenser kutt i driftsbudsjettene betyr i praksis, og samtidig minne dere på hva dere lovet velgerne under valgkampen. Særlig hadde MDG store ambisjoner for elevene i sitt valgpartiprogram. Høyre lovde kvalifiserte lærer med høy kompetanse (i hvert fall sentralt) og AP lovde mat til ungdomsskolen. Maten må selvfølgelig dekkes av skolen selv i egne framtidige budsjetter. Samtlige parti lovet løpende opptak i barnehagene.

Skolene får et rammebudsjett de må forholde seg til. Av denne rammen må de lønne de lærere de trenger for å oppfylle bemanningsnormer, Opplæringsloven, læreplanverk og satsningsområder som er satt av kommunen. Den enkelte skole må i tillegg drifte et skolefritidstilbud. Vi får flere rapporter som tilsier at dette tilbudet ikke er fullfinansiert. Dette betyr at rektor må ta ressurser fra ordinær undervisning for å fullfinansiere et skolefritidstilbud. En lærer koster en skole i snitt ca. 575 000 kr. i lønn uten tillegg.  Har du mange ansatte med tilleggsutdannelse og mange som er seniorer, vil lønnsnivået bli enda høyere Dette tar ikke ressursfordelingsmodellen hensyn til. Ut fra rammebudsjettet får skolene en sum per elev. Skulle uforutsette hendelser dukke opp i løpet av et skoleår, må den enkelte rektor håndtere dette med sitt budsjett. Et eventuelt underskudd må dekkes inn i løpet av en tre-års periode.

Kommunaldirektør Nærem varslet et generelt kutt ved alle enheter i siste møte i Oppvekst og kultur. Det betyr at alle skoler får litt mindre, et såkalt «ostehøvelkutt». Enkelte skoler med underskudd må da ta inn overforbruket, i tillegg til nedtrekket som er foreslått. Elevene har fortsatt krav til tidlig innsats og tilpasset opplæring selv om pengesekken er tom. Det er kvaliteten på tjenesten som må vurderes, ikke hvor mye opplæring vi har råd til å gjennomføre.

I barnehagen er det foreslått redusert vikarbruk og mindre innkjøp av utstyr. Bygningene i de kommunale barnehagene begynner å bli alvorlige slitte, og her trengs det en oppgradering av teknisk standard og gode lokaler for våre yngste borgere. Kommunaldirektøren sier det blir vanskelig å gjennomføre kuttet. Det skjønner vi godt. Det er drevet ekstremt effektivt i denne sektoren i flere år. Det er rett og slett ikke mer å hente. Hvordan vi kan sikre tidlig innsats opp mot at vi bruker minst mulig penger i barnehagene er et tankekors. Er det en mulighet for at vi hadde fått færre elever som trenger ekstra tilrettelegging hvis vi hadde økt ressursene til de yngste?

Konsekvenser av kutt i drift

Hva betyr kutt i drift i praksis?

Kutt i skolebudsjettet betyr for eksempel:

• enda flere elever i store klasser
• mindre tid til oppfølging av elevene
• mindre praktisk undervisning
• mer sammenslåing av klasser mindre tid for pedagogisk ledelse

Kutt i barnehagebudsjettet betyr for eksempel:

• kutt av barnehageplasser
• enda dårligere bemanning store deler av åpningstiden
• mindre varierte aktiviteter
• mindre planlegging for pedagogene mindre tid til det enkelte barn  mindre tid for pedagogisk ledelse

Det er også viktig å nevne at spesialundervisningen er synkende over år for de yngste elevene våre. Dette er en undervisning som krever mer ressurser enn ordinær undervisning. Det er et mål at alle elevene skal inkluderes i fellesskapet og ta del av den ordinære undervisningen, men det er en kjensgjerning at alle elever ikke får et godt nok utbytte sammen med klassen. Eleven trenger med andre ord spesialundervisning av spesialpedagoger. Den nye stortingsmeldingen «Tett på» konkluderer med at det er så mange som 15-20% av elevene som har et behov for ekstra tilrettelegging. I en klasse på 25 elever er det da 6-8 elever som trenger ekstra tilrettelegging. Det er ikke dermed sagt at alle disse trenger spesialundervisning, men noen trenger helt spesielt tilrettelagt undervisning. Hvor er disse elevene i Rana? Politikerne må stille disse spørsmålene til kommunaldirektøren og skolesjefen: Hva har vi konkret gjort for å få ned dette tallet? Er det risiko for underrapportering? Hvor mange spesialpedagoger har vi i Rana? Utdrag fra kommunebarometeret 2019: «Andelen elever med spesialundervisning er nesten tre ganger så høy på 10. trinn som på 1. trinn. Andelen elever i småskolen i Rana som får spesialundervisning, 3,8 prosent, er lavere enn i veldig mange andre kommuner. Andelen er omtrent som for ett år siden.». Hva skal til for å snu denne trenden? Ytterligere kutt i driftsbudsjettene bidrar neppe til hjelp for å sørge for at de yngste får tidlig og riktig opplæring, veiledning og god undervisning av kvalifiserte lærere både i barnehager og skoler.

Vi må ha en fri og uavhengig PP-tjeneste med gode muligheter til å styrke opplæringen og det psykososiale miljøet i skole og barnehage. Det er avgjørende at PPT er bemannet på en slik måte som sørger for at behandlingsfrister overholdes og ventelister holder seg på et minimum. Som vi har nevnt flere ganger tidligere, vil en redusert voksentetthet ute ved barnehagene og skolene øke risikoen for «produksjon» av flere innmeldinger, og dermed økt trykk på PP-tjenesten, rett og slett av den enkle grunn at barna, ungdommen og voksne ikke får den opplæringen de har krav på.

Avslutningsvis er det naturlig å kommentere RAVO. For Utdanningsforbundet er kvaliteten for opplæring til voksne elever like viktig som for de andre elevene vi har i kommunen. «Alle barn og elever skal ha tilgang til tjenester av like god kvalitet, og tjenestene skal være tilpasset den enkeltes behov, uavhengig av bosted». Dette prinsippet gjelder selvfølgelig våre voksne elever også.

Vi er i tillegg til en fagforening, en profesjonsfaglig organisasjon, som tar vårt samfunnsoppdrag på ytterste alvor. Derfor er det vår plikt å stille kritiske spørsmål der vi mener samfunnsoppdraget vårt er truet på grunn av for trange rammer og kutt i budsjetter, som gjør det vanskeligere å levere en tjeneste med høy kvalitet, som er forventet av oss fra regjeringen, stortinget, forskere, politikere, foreldre og ikke minst elevene.