6 Spesialundervisning, s.28 

Utdrag: Kristiansund kommune vil i årene fremover ha søkelys på mer inkluderende praksis, tverrfaglighet og spesialpedagogikk. Vi ønsker å ivareta flere elever innenfor ordinær undervisning, og bli bedre på tidlig (nok) innsats. Vi vil utvikle system for hvordan skolen kan endre sin praksis slik at flere får et godt, og bedre, utbytte av den ordinære opplæringen 

Dette høres bra ut, MEN: 

Medlemmer har informert oss om at det foregår et arbeid i de kommunale og private barnehagene når det gjelder tilrådning fra PPT, og effektuering av disse i barnehagene i form av enkeltvedtak: Hvor mange timer det skal tildeles i enkeltvedtakene (timer med spesialpedagog og eventuelt med assistent), der det konsekvent skal gis mindre timer enn tilrådningen sier.   

Dette er vi informert om:   

Der PPT tilrår fra 1-5 timer, får ingenting (!).  

Der PPT tilrår 6 timer og mer spesialpedagog, får kun 1 ½ time (!).  

Om PPT tilrår assistenttimer, får barna maks 9 timer assistent (!).  

Barnehagene skal få tildelt 1% assistent-ressurs i tillegg til gjeldende bemanning. Det betyr at de får tildelt f.eks. en 50% stilling assistent om de har 50 barn, 60% på 60 barn osv. 

Selv om det gjennomføres veiledning til ansatte i barnehagen, betyr ikke det “Å være der barna er”. Det øker ikke ressursene og kan heller ikke erstatte fagkompetansen.    

Vi minner om at PPT er en instans med høy grad av kompetanse, som gir tilrådning med evidensbaserte tiltak som skal hjelpe barnet. Selv om enheten (styrere/ enhetsleder) har “siste ordet”, er det PPT som er faginstansen.  

Mener Kristiansund kommune at PPT ikke er kompetent til å være en slik instans? 

Mener Kristiansund kommune at 1% assistent-ressurs kan erstatte spesialkompetanse?  

Utdanningsforbundet er svært bekymret for det vi er blitt fortalt, og ser at dette ligner på gjennomføring av intensjonen i frikommune-søknaden, for å kunne dreie penger fra oppvekst til Helse. Utdanningsforbundet mener at politikerne må etterspørre dette, for en slik praksis vil få store konsekvenser for barn, foresatte, for de som jobber i barnehagene og for kommunens ønske om å komme seg ut av levekårsproblematikken.   

SAK 12/24 - Kvalitetsmelding for grunnskolen 2023  

System for kvalitetsvurdering, s.5  

Utdrag: Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. I Kristiansund kommune blir funn i Kvalitetsmeldingen presentert på kommunenivå, og ikke på skolenivå. Det betyr at det er en del variasjon mellom skoler som ikke kommer fram i rapporten.  

3 Læringsmiljø, s.9: Elevundersøkelsen er frivillig for elevene å gjennomføre. Hvilke kategori elever tar undersøkelsen, og hva med den store andelen skolevegrere?  

Andel elever som svarer at de blir mobbet er høyere i 2023 enn året før på 10.trinn. Der svarer 7,7% at de har vært utsatt for mobbing.  

Det siste året er det en liten nedgang i andel som trives på skolen, for alle tre trinn.   

3.2 Mobbing, s.13:   

Markant økning i antall elever som opplever mobbing på 10.trinn: 5,3% (21-22), 4,1% (22-23), 7,7% (23-24).   

4 Læringsresultat, s.17-23  

«Strekk i laget» Resultatene for Kristiansund kommune inneholder variasjoner da de ulike skolene har ulike resultater. I lesing 5.trinn er variasjonen fra 45 og 57 poeng, i regning mellom 45 og 56 og i engelsk er spennet fra 48 – 58 poeng.  

Variasjonene mellom skolene på ungdomsskolen er mindre enn på barneskolen. På 8. trinn varierer det mellom: lesing 47 – 49 poeng, regning 47 – 49 poeng, i engelsk 49- 51 For 9.trinn er variasjonen i lesing mellom 51 og 52 poeng og i regning fra 53 til 55 skalapoeng.  

Udf mener: Dette må vi se i sammenheng med begrepet “kvalitet” i meldingen. Hva rommer kvalitetsbegrepet?  

SAK 13/24 - Lokal forskrift om skoleregler og skoledemokrati vedtas  

Vi vil gjøre oppmerksom på at innspillet fra Udf, er fra hovedtillitsvalgt og ikke fra Utdanningsforbundet Kristiansund. Vi vil også understreke at hovedtillitsvalgt fra Udf ikke har vært en del av partssamarbeid rundt utarbeidelsen av forslagene som foreligger om lokale forskrifter, foruten å komme med innspill på lik linje med skolene. Dette mener vi helt klart bryter med Hovedavtalens plikter og rettigheter om partssamarbeid i saker som omhandler våre medlemmers arbeidshverdag. 

7 Innføringsklasser og SNO, s.29 

Vi kjenner til at det er mange elever (30+) som ikke har fått grunnleggende norskopplæring, med bakgrunn i manglende ressurser. Hvilke konsekvenser har dette for integrering og psykisk (u)helse blant barn som kommer fra uholdbare forhold i hjemlandet sitt? 

Vedlagt ligger en liten oversikt over oppvekstbarometeret for Kristiansund.