KS spør: Debatthefte II – 2023. Mellomoppgjøret

1. Bør den økonomiske rammen i mellomoppgjøret fordeles sentralt, eller bør deler av den forhandles lokalt, ut ifra lokale behov og prioriteringer?

Kommunidirektøren svarer: «…..gi den best kvalifiserte kandidaten til utlyste stilling et personlig tillegg, oppå garantilønn, for å kunne rekruttere kandidaten. Vi ser et økende behov for å gi personlige tillegg, i kampen om knappe ressurser. Vi spør oss om garantilønnen er blitt for lav». Og; «Det må lønnes seg å ha utdanning i kommunen, og lønnen som kommunen tilbyr må være konkurransedyktig med lønn i det private. Vi mister alt for mange dyktige ansatte til det private»

KS hevder: Det blir et stort overskudd av lærere frem mot 2031, vist gjennom tabell på side 17 i debattheftet. 

Utdanningsforbundet svarer: Vi setter pris på at kommunedirektøren setter spørsmålstegn ved om garantilønna er for lav, og skriver at det skal lønne seg med utdanning. Sentral lønnsdanning skal være bærebjelken for fastsetting av lønn. Lokale lønnsforhandlinger svekker betydningen av sentrale oppgjør. Vi må ha et lønnssystem med sentrale justeringer som bygger på utdanning, kompetanse og ansvar.

I vår kommune, som i mange andre kommuner, er det allerede stor mangel på lærere med lærerutdanning til tross for at grafen på side 17 viser at det i fremtiden vil bli et overskudd på lærere. KS sin modell skjuler viktige utfordringer:

• Modellen inkludere lærere uten lærerutdanning
• Modellen tar ikke innover seg stor nedgang i søkertallene til lærerutdanningen.

Når i underkant av 17 000, eller nær 1 av 5 lærarårsverk mangler lærarutdanning i skolen, er det ei lærerkrise og viser det reelle rekrutteringsbehovet.

2. Hvis det avsettes midler til lokale forhandlinger, hvor stor bør potten være?

Kommunedirektøren svarer: «Alle stillingsgrupper er viktige, og garantilønnstabellen med lønnstillegg for ansiennitet gir også uttrykk for det. Mesteparten av lønnsdannelsen i kp. 4 bør derfor skje sentralt».

Utdanningsforbundet svarer: Vi er glade for at kommunedirektøren mener at alle stillingsgrupper er viktige og at lønnsdannelse bør skje sentralt. Vi mener at dersom det blir avsatt midler til lokale forhandlinger, bør sentrale parter gi tydelige føringer for disponering av midlene. Størrelsen på potten må ikke gå på bekostning av ulike gruppers reallønnsvekst. Undervisningspersonalet må som et minimum sikres sin andel av den lokale lønnsmassen. Skal vi satse på elevene må vi satse på å rekruttere og beholde lærerutdannede lærere.

Ved lokale lønnsforhandlinger i 2021, ble Utdanningsforbundet nødt til å gå til brudd på bakgrunn av arbeidsgivers lave tilbud. Tilbudet var kun ca. 1/4 av vår andel, til tross for at vi var prioritert i lønnspolitisk plan.

3. Dersom rammen blir fordelt sentralt: Er det ønskelig at alle ansatte får omtrent like store tillegg eller er det ønskelig med ei tydelig prioritering av enkelte grupper fremfor andre? Om enkelte grupper skal prioriteres, hvilke stillingsgrupper og/eller ansiennitetstrinn bør i så fall få størst tillegg?

Kommunedirektøren svarer: «Vi har behov for ansatte med evidensbasert kunnskap og forståelse, ansatte med nye perspektiver og tanker forankret i nyere teori og forskning. Vi ønsker derfor at KS ser på muligheten til å øke startlønnen til ansatte med krav om høyskole-/universitetsutdanning (særlig 3, 4 og 5-åringene). Det må lønnes seg å ha utdanning i kommunen, og lønnen som kommunen tilbyr må være konkurransedyktig med lønn i det private. Vi mister alt for mange dyktige ansatte til det private».

Utdanningsforbundet svarer: Vi er glade for at kommunedirektøren peker på behovet for ansatte med høyskole/ universitetsutdanning, og at utdanning må lønne seg. Lærerne og ledere har sakket akterut i lønnsutvikling både på kort og på lang sikt – både nasjonalt og lokalt.

Vi oppfordrer politikerne til å spille inn til KS at kommunen ønsker en klar prioritering av lærergruppene fremover.

Vi legger ved følgende lønnstabell som viser prosentvis lønnsøkning, og viser at lærergruppene med høy utdanning og høy ansiennitet har tapt mest: Tabellen finnes i vedlegget.

Vi tillater oss å legge ved et regnestykke som viser hvordan kronetillegg og %vise tillegg gir merkbar ulik lønnsøkning:

Eksempel prosentvise tillegg:

Årslønn 300 000kr x 4,5% = 13 500kr i lønnstillegg = 313 500kr

Årslønn 550 000kr x 4,5% = 24 750kr i lønnsøkning = 575 750kr

Eksempel kronetillegg:

Årslønn 300 000kr + 13 500 kr = 313 500 i ny årslønn = 4,5% lønnsøkning.

Årslønn 550 000kr + 13 500 kr = 563 500 i ny årslønn = 2,454% lønnsøkning.

Kronetillegg vil altså gi lavere lønnsvekst jo høyere lønn man har. En slik profil vil ikke føre til at kommunen vil lykkes med å rekruttere høyt utdannede arbeidstakere som kommunen vil trenge fremover. Når man setter dette i sammenheng med hvilke økonomiske rammer sektoren tildeles og lønnsutviklinga som tilbys lærerne nasjonalt og lokalt, vil kommunen sannsynligvis få større og større utfordringer med å rekruttere og beholde kompetente lærere og ledere.

Når vi vet at 1 av 5 lærere nasjonalt mangler lærerutdanning, og at det i kommunen er 11% av lærerårsverkene som blir utført av ukvalifiserte, sier det seg selv at i konkurranse med omliggende kommuner vil vi slite. Kommunen har i tillegg store levekårsutfordringer. Om vi skal satses på elevene, må kommunen være konkurransedyktige når det kommer til lønn.

For sjette året på rad er lærerne i skolen lønnstapere. Det betyr at lærerne har hatt ei lavere lønnsvekst enn andre ansatte i kommuner og fylkeskommuner. Dette skjer samtidig som lærermangelen er kritisk. Nesten hver femte som underviser i skulen manglar lærerutdanning, ifølge tall fra SSB: https://www.utdanningsforbundet.no/var-politikk/her-mangler-larerne/kart-her-mangler-larerne/

Lønnspolitikk er utdanningspolitikk, og skolen er et politisk ansvar. Nå må politikerne ta ansvar for prioriteringene til KS. Lærerne aksepterer ikke enda flere år som lønnstapere. De aksepterer ikke at den lange solide utdanningen deres blir snakket ned og bagatellisert. Hvordan  skal vi klare å rekruttere til yrket når det er så tydelig at lærerutdanning ikke blir verdsatt?