Sannheten om lærerstreiken!

Det vil alltid florere med ulike tall og tolkninger i en streik. Vi forstår også at KS sender sine versjoner og sine tall til politikerne, for å gjøre det lettere for både dere og KS å stå i denne konflikten med lærerne. Tallene KS presenterer representerer halvsannheter og talltriksing, som av og til trekkes så langt at det handler om uredelighet!

Beregnerne i Utdanningsforbundet har gått igjennom påstandene som er framkommet fra KS, enten på hjemmesiden deres eller i mediene. Det viktigste for oss er å få fram at:

• Lærerne taper i lønnsutviklingen, både på kort og på lang sikt.
• Nesten hver femte "lærer" som underviser i skolen ikke har lærerutdanning.

Slik trikser KS med tall og statistikk:

KS hevder:

1. Lærerne har ikke hatt dårligere lønnsutvikling enn andre.

Vårt svar: Lønnsstatistikken fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU), som er de tallene partene i lønnsoppgjøret legger til grunn for oppgjørene, viser at lærerne i skolen (ikke barnehagene) har vært lønnstapere seks år på rad. Også 2022-oppgjøret ga dårlig uttelling for de skoleansatte.

2. Lærerne samlet har hatt omtrent samme lønnsvekst som KS-området samlet. Lærergruppene med lengst utdanning har hatt noen promiller lavere prosentvis vekst enn snittet for alle ansatte, men i kroner har de fått størst tillegg.

Vårt svar: Det er ikke sant at lærere kun har hatt noe promille lavere lønnsvekst. Her trikser KS med tallene! Når KS sammenlikner lærernes lønnsutvikling på denne måten, bruker KS tall og statistikk som også inkluderer lærerne. Det blir helt feil når KS sammenlikner lærernes lønnsutvikling med en gruppe lærerne selv er en del av. Den må sammenliknes med andre stillinger, eksklusiv lærernes – ikke minst fordi lærerne utgjør ca. 25 prosent av alle de ansatte i kommunene og fylkeskommunene. KS trekker jo ned det samlede resultatet, fordi den faktiske lønnsutviklingen for lærerne i skolen har vært dårligere. Dette går tydelig fram av den offisielle statistikken fra TBU, og KS kan ikke velge å se bort ifra denne statistikken.

Vi kan konkludere: Slik partene, inkludert KS, dokumenterte i en felles rapport i 2020, har lærerne på kort sikt (2013-2020) hatt et lønnsetterslep på 2,2 prosentpoeng i forhold til andre grupper som KS har ansvaret for i de sentrale forhandlingene. I perioden 2016-2020 har de et lønnsetterslep på 1,7 prosentpoeng. Den samme rapporten viser at etterslepet på lang sikt (2004-2020) er på 14,4 prosentpoeng. Med det tilbudet KS har lagt på bordet vil lærernes lønnsetterslep øke ytterligere i 2022.

3. Utdanningsforbundet bruker feil tall når vi hevder at lærerne er lønnstapere, når vi viser til TBU som omfatter hele kommunesektoren, inkludert Oslo kommune som er et eget tariffområde. De bruker heller tall fra Det tekniske beregnings – og statistikkutvalget for kommunesektoren (TBSK). Her er ikke Oslo med. KS hevder også at TBSK viser at stillinger med høyere utdanning, inkludert lærerne, har hatt en lønnsvekst på 14,5 prosent i perioden 2016 til 2020.

Vårt svar: TBU-tallene er offisiell statistikk som partene bruker i forhandlinger. TBU ble opprettet for å legge fram det best mulige tallmessige bakgrunnsmaterialet og presentere det i en slik form at uenighet mellom partene om det økonomiske utgangspunktet i størst mulig grad kan unngås. KS utfordrer nå dette mandatet.

Helt konkret: TBSK-tallene som KS i det siste har trukket fram er ikke feil. Tallene det vises til er bare ikke relevante i denne sammenhengen. For eksempel har Tor Arne Gangsø og KS vist til en lønnsvekst på 14,5 prosent for stillingsgrupper med krav om høyere utdanning i perioden 2016-2021. Dette er en lønnsvekst som gjelder ALLE stillingsgrupper med høyere utdanning. Altså ikke bare lærerne.

Det Gangsø ikke sier er at ca. halvparten av disse IKKE er lærere. Og det er jo hele poenget vårt, at det er lærerne i skolen som gruppe som taper. Når man ser på bare lærerne i skoleverket, er lønnsveksten om lag 3 prosentpoeng lavere enn andre ansatte med høyere utdanning i perioden 2016-2020 ifølge TBSK. Vår felles rapport om lærernes lønnsutvikling dokumenterer også at denne nedprioriteringen går langt tilbake i tid.

4. Det er også avtalt egne tillegg til dem med lengst utdanning og ansiennitet, som i all hovedsak er lærere. Tillegget gjelder fra januar 2023 og vil, sammen med årets tillegg, gi disse gruppene et samlet tillegg på rundt 20.000 kroner i årets lønnsoppgjør. Lærere med lang utdanning er blant de høyest lønte gruppene i kommunesektoren. De fleste lektorer med tilleggsutdanning og full ansiennitet vil få en årslønn godt over 700.000 kroner med dette lønnsoppgjøret, med stillings- og funksjonstillegg.

Vårt svar: Det er riktig at lærerne med lang utdanning er blant de høyest lønte i kommunene. Men Om man sammenliknet med ansatte i kommunene med like lang utdanning, er de dårligst lønnet. Lærerne tjener om lag 50 000 kroner mindre enn andre arbeidstakere med samme utdanningslengde i kommunal sektor. Med tilbudet som KS har lagt på bordet, vil dette gapet øke.

Det er også riktig at KS har tilbudt en økning i garantilønnen for gruppene med lengst utdanning og ansiennitet fra 01.01.2023. Disse gruppene er i all hovedsak lærere. Det KS imidlertid ikke forteller er at det også er gitt en økning i ubekvemstillegg til andre grupper, en økning som koster om lag fire ganger så mye som garantilønnsøkningen, og dermed «spiser» langt mer av neste års lønnsoppgjør. Disse ubekvemstilleggene treffer i liten grad lærere.

5. Bare fem prosent av kommunene sier i KS’ arbeidsgivermonitor at det er «meget utfordrende» å rekruttere grunnskolelærere. Til sammenligning sier over halvparten av kommunene det samme om sykepleiere, og nesten like mange om annet helsepersonell.

Vårt svar: KS bagatelliserer et stort problem, både for samfunnet og for elevene som ikke får den undervisningen og oppfølgingen de fortjener og har krav på.

Vi er grundig lei talltriksingen KS har valgt som strategi for å møte våre argumenter for å streike: Ja, det stemmer at 5 prosent av kommunene melder at det er svært vanskelig å rekruttere lærere til grunnskolen, men samtidig oppgir bortimot 20 prosent (litt forskjellig avhengig av klassenivå) at det er ganske vanskelig å rekruttere. Med andre ord; nesten hver fjerde kommune oppgir at det er svært eller ganske vanskelig å rekruttere lærere til grunnskolen, mens hver fjerde fylkeskommune oppgir at det er ganske vanskelig.

Når vi vet at Opplæringsloven gjør det mulig å ansette nesten hvem som helst i lærerstillinger på midlertidig basis ved mangel på lærer med lærerutdanning, står vi i en situasjon der elevens framtidige utdanningstilbud står på spill.

Et viktig poeng til slutt er at det ser ut som om KS har «glemt» at lønnstapet som følge av streiken skyldes at KS selv ville «straffe» de streikende (inklusiv lærerne og sykepleierne) ved å forskyve tidspunktet for lønnsøkningen til etter at streiken i 2021 var avsluttet. Dette fikk KS medhold i da Rikslønnsnemda behandlet saken, mot våre krav og ønsker.

 Med andre ord; dette er villet lønnspolitikk fra KS!