Innspill til Budsjett 2023

Innspill Budsjett 2023 

Utdanningsforbundet Kristiansund

Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig fagforening for pedagogisk personale innenfor alle utdanningsnivåer. Utdanningsforbundet skal arbeide for at barn, unge og voksne får et kvalitativt godt og etisk forsvarlig opplæringstilbud, og for at utdanning skal ha en sentral rolle i samfunnet.

 

Utdanningsforbundet har forståelse for at de trange økonomiske rammer gjør det utfordrende å sikre gode nok rammer til det lovpålagte tjenestetilbudet. Likevel er det vår plikt som fagforening å støtte opp om våre medlemmers arbeidshverdag og de utfordringen de kjenner på i sin arbeidshverdag, og for tjenestetilbudet. Våre medlemmer gjør en formidabel innsats for fremtidens arbeidstakere, og må bli lyttet til.

Stadig trangere økonomiske rammer utfordrer ledere, lærere i skolen og barnehager og i støttesystemene, og vi er bekymret for konsekvensene av nedtrekkene sektoren er utsatt for.

 

Begrepet «Ostehøvelkutt» kan ikke brukes, for det er lenge siden det var «ost» igjen.

 

 

Nedskjæring i oppvekstsektoren må stoppe!

  • Innsatsen for å rekruttere og beholde lærere må styrkes for at Kristiansund kommune skal kunne oppfylle alle barns rett til å få opplæring av kvalifiserte lærere.
  • Å rekruttere nye lærere til barnehage og skole, og sørge for at de som jobber der blir værende vil kreve målrettede tiltak, for eksempel lønn. 
  • Grunnbemanning i barnehage og pedagognorm må opprettholdes, også ved fravær. 
  • Skolens krav til lærertetthet må opprettholdes, også ved fravær. 
  • Vi kan ikke måle effekt på spesialundervisning, særskilt norskopplæring når den ikke gjennomføres. Vi blir stadig presentert for økningen i spesialundervisning på lavere nivå og utover i utdanningsløpet. I tillegg til økning i frafall i videregående skole, er dette en stor bekymring fremover.
  • Bortfall av undervisning ved fravær gjør det vanskelig å måle reell effekt av opplæringen. Dette er tilbud som elevene har krav på etter opplæringsloven §5-1 og §2-8.
  • Stillinger i PP-tjenesten blir ikke besatt når ansatte slutter og vakanser opprettholdes.
  • Det er viktig at rammen til PPT økes for å kunne imøtekomme utvidet ansvarsområder og krav etter lov.
  • De lovpålagte oppgavene MÅ prioriteres.

 

Alle konsekvensene i oppvekst syns ikke like godt. De konsekvensene som syns godt er det høye sykefraværet, den reelle utfordringen med å rekruttere og beholde lærere, ledere og ansatte i støttesystemene og det økende behovet for spesialundervisning. Søkerlistene med antall kvalifiserte søkere til både lærer- og rektorstillinger er synkende. Hele 5 av 12 rektorer har sluttet den siste tida

Grunnskoler

Negative trender på nesten alle enheter med merforbruk og innsparing på vikarer. Dette får konsekvenser for sykefravær og for tjenestetilbudet. Det blir rovdrift på ansatte, og elever får ikke det opplæringstilbudet de har krav på. Ukvalifiserte settes inn i stedet for lærer for å redusere kostnader. En altfor lav budsjettramme er en umulig oppgave for rektor, uten at det får konsekvenser for tjenesten.

I tillegg oppleves det en sterk usikkerhet og stor frustrasjon i forhold til at viktige saker som omhandler sektoren «aldri» blir landet på en god måte. Vedtak gjøres, mens det i neste øyeblikk lanseres nye forslag. Dette skaper unødig uro, frustrasjon og et dårlig arbeidsmiljø på berørte enheter. Denne situasjonen er i tillegg til at sektoren er nedpint over mange år ressursmessig.

Kort sammenstilling av konsekvenser (vedlagt finnere dere en mer utfyllende liste):

  • Sammenslåing av klasser/elever/timer og nedbemanning vil gi større utfordringer i tett elevoppfølging – både for normerte undervisningen og for spesialundervisningen
  • Reduksjon i ledelse/administrasjon vil øke arbeidsbelastning og gi utfordringer i tett oppfølging til personalet totalt sett
  • Bruk av ufaglærte vikarer som går ut over lærertettheten og opplæringstilbudet
  • Økt belastning på lærerne og økt sykefravær
  • Reduksjon i det lovpålagte tjenestetilbudet

 

 

PPT

Se eget vedlegg.

 

Barnehager og Opplæringstjenesten: 

Fremdeles høyt sykefravær. Utdanningsforbundet oppfordrer Bystyret til å etterspørre innsetting av faglært vikar ved sykdom hos barnehagelærere.

Kan høyt sykefravær og bruk av ufaglærte som vikar for barnehagelærer få konsekvenser for tidlig innsats og utfordringer senere i utdanningsløpet?

 

Barnehagelærerne har under pandemiårene gjort erfaringer med kortere åpningstider, mindregrupper, mindre grad av praktisk og administrativt arbeid, og redusert bruk av ulike programmer.

 

  • Vi mener at vi må utforske ulike lokale strategier for bedre barnehagelærertetthet, vikarordninger, reduserte åpningstider og styrket bemanning allerede nå.
  • Vi mener at arbeidsgiver allerede nå må ha som mål at minst 50 prosent av bemanningen er barnehagelærere.
  • Norm for bemanning må gjelde i hele barnehagens åpningstid.
  • Økt bemanning som et viktig virkemiddel og som styrking av tidlig innsats og en reduksjon i behovet for spesialundervisning?

 

Konsekvensene av for lite penger leses i månedsrapportene. Lærernes mandat er rettet mot barn og unges danning og utdanning. Det er ikke etablert en god kultur for melding av avvik. Vi er glade for å se at det er en økning i meldte avvik fra oppvekst, men ser at følelsen av illojalitet fremdeles er stor. 

 

Vi er glade for at det ble vedtatt opplæring i HMS-systemet i høst for det utvida partssamarbeidet mellom tillitsvalgt, leder og verneombud. Dette vil bidra positivt over tid, og opplæringen videreføres og avholdes jevnlig.

 

For trygge og helsefremmende arbeidsplasser påpeker vi:

  • Et systematisk HMS- arbeid på hver enkelt arbeidsplass er lovpålagt. Det må etableres en positiv kultur for å melde avvik – helt ned på enhetsnivå.
  • Ansatte bør oppfordres til å melde avvik, og arbeidsgiver bør undersøke årsaken ved fravær av meldte avvik. Fravær av avvik bør føre til en bekymring.
  • Det må legges til rette for gode medbestemmelsesprosesser i forhold til utvikling av utdanningssektoren - også på enhetsnivå, og i alle enheter.

 

Spesialundervisning i skoler og barnehager

Vi blir fremlagt at andelen spesialundervisning øker selv om barnetallet går ned. Når vi ser dette i sammenheng med hva våre medlemmer melder om lite eller ingen vikarer ved sykdom og annet fravær, vil vi sette det i sammenheng med økonomi og de levekårsutfordringene vi har.

 

Utdanningsforbundet ønsker fortsatt å uttrykke bekymring for gjennomføring av spesialundervisning. All forskning viser at mangel på nødvendige tiltak tidlig, vil føre til behov senere i utdanningsløpet.

 

Det går ikke an å måle spesialundervisningen når den i praksis veldig ofte ikke blir gjennomført, som har vært praksis over mange år. Når skoler og barnehager ikke har penger nok til å følge opp barn og elevers rettigheter etter loven, vil de ikke klare å innfri de krav som er satt til dem.

 

Ukvalifisert arbeidskraft  

  

  • Kostra -og GSI-tall for Kristiansund kommune viser at vi pr. nå oppfyller lærernormen og

pedagognorm i den planlagte arbeidsstokken.

  • Tall fra SSB viser at det for 2021 var 18,2 % ufaglærte som underviser i grunnskolen.

Ved behov for vikarer blir det ofte satt inn ufaglærte vikarer. Det er spriket mellom det planlagte og det reelle som er viktig og som synliggjør hvor mye ukvalifisert arbeidskraft som settes inn i undervisning.

  • Kostnaden for vikarbruk må gjenspeile behovet, og være en del av rammeoverføring til sektoren. 

 

Utdanningsforbundet vil understreke at en god nok økonomisk ramme vil gi oppvekst bedre forutsetninger for å lykkes med det lovpålagte opplæringstilbudet, og gi våre medlemmer mulighet for å svare ut sitt samfunnsmandat. Over tid kan det også bidra til å redusere flere av dagens kostbare poster – økende spesialundervisning, sykefravær og frafall.

 

 

 

De økonomiske rammene fortsetter å utfordre våre medlemmer. Vi pålegges nye oppgaver både fra skoleeier og stat med svært lite økonomisk handlerom. At barnetallet synker over flere tiår betyr ikke at oppvekst kan fratas penger som om barna/ elevene allerede er borte.  

 

Kristiansund kommune sine levekårsutfordringer er reell, og vi har en forventning om at disse kommer med i betraktingene når budsjettet skal vedtas. Man kan gjerne sammenligne seg med sammenlignbare kommuner, men det blir feil å ikke se de individuelle utfordringene kommunen har.

 

Utdanningsforbundet organiserer pedagogisk personale innenfor alle utdanningsnivåer, og vi forventer at ALLE politisk part vender seg til oss når budsjett skal behandles og vedtas. Det er vi som er lærere, det er vi som kan skole og barnehage og det er vi som kan fortelle dere hva som skal til for å drive en god skole i tråd plan – og rammeverk.

 

Utdanningsforbundet har en klar forventing til at politisk ledelse sørger for at de lovpålagte tjenestene i sektor for oppvekst skal fullfinansieres, før det bevilges penger til ikke-lovpålagte tjenester/tilbud.

 

 

NB! Vi har gjennom året gitt dere innsikt i enhetene gjennom «praksishistorier», og legger til grunn at dere har notert dere den reelle situasjonen i oppvekst.