Å spare seg til fant!

Utdanningsforbundet Møre og Romsdal har gjennom oppslag i Sunnmørsposten, 03.02.22, blitt gjort kjent med at fylkeskommunen ligger an til et overskudd for 2021 på hele 395 millioner kroner.

I forbindelse med Omstilling 2020-prosjektet ble det vedtatt kutt i utdanningssektoren på 100 millioner, fordelt over årene i økonomiplanperioden fra 2020 til 2023. Dette ble begrunnet med økonomiske problemer for fylkeskommunen og sagt å være en nødvendighet. At vi for fjerde året på rad står ovenfor store overskudd, samtidig som skolene er pålagt innsparingskrav, kan ikke Utdanningsforbundet akseptere.

Vi er både frustrerte og fortvilet, og på randen til å være sinte. Lærere har stått i frontlinjen, med altfor trange rammer i en svært krevende pandemi. De har en klar opplevelse av å verken bli anerkjent eller tilgodesette med forsvarlige rammer og arbeidsforhold. De har stått last og brast med elevene, uten mulighet for å verne seg selv og sine familier. Lærerne har måtte tåle nedbygging av opplæringstilbud, sammenslåing av klasser, bort- telling av timer, mangel på kvalifiserte vikarer, manglende utstyr og læremidler, stramme rammer rundt spesialundervisning, og stadige omlegginger av undervisningsopplegg fra klasserom til digitalt. Både lærere og ledere har i denne perioden hatt omfattende og veldokumentert ekstraarbeid – uten tilstrekkelig overtidsgodtgjøring eller annen kompensasjon.

Innsparingen på spesialundervisning og bruk av ukvalifisert arbeidskraft i videregående skole har ikke fått den oppmerksomhet den fortjener. Å sette inn ukvalifisert arbeidskraft og redusere eller strype spesialundervisningen er et direkte «angrep» på de sårbare elevene og får konsekvenser. Spesialundervisning har over mange år vært en salderingspost i budsjettene, noe vi ikke burde være stolte over.

De stramme økonomiske rammene preger arbeidsmiljøet og utfordrer vår profesjon. Lærerne har et samfunnsmandat; å danne og utdanne framtidens yrkesutøvere. Våre lærere må hver dag utføre lærergjerningen uten at forutsetningene er til stede. Overskuddet i Møre og Romsdal fylkeskommune står altså i sterk kontrast til nedbyggingen av utdanningssektoren. Utdanningsforbundet krever at politisk ledelse tilbakefører penger til sektoren slik at fylkeskommunen kan nærme seg et forsvarlig tjenestetilbud og et forsvarlig arbeidsmiljø for lærerne. Vi forventer at:

• - Nedbygginga av opplæringstilbudet stopper.
• - Det bevilges nok penger til utstyr og læremidler, både på yrkesfag og studieforberedende.
• - De økonomiske rammene øker slik at skolen slipper å øke gruppestørrelsen i fag.
• - Lærerne får alle timene i fagene, deriblant faget Yrkesfaglig fordypning (YFF) der lærerne kun får 50% av timen når elevene er ute i bedrift. Lærerne må få nok tid til å følge opp elevene på en god måte.
• - Det settes inn lærere som vikarer.
• - Det vernes om den spesialpedagogiske undervisningen.

Vi er reelt bekymret. Situasjonen i videregående opplæring de siste årene har vært svært utfordrende for lærerne. Når vi også siden 2020 har stått i en pandemi har belastningen på sektoren vært enorm. Våre medlemmer forteller oss om redusert motivasjon, resignasjon, et forringet arbeidsmiljø, økt sykefravær og en profesjon som står i stadig økende skvis mellom behov og redusert mulighet for å gi tilfredsstillende undervisning og oppfølging av elever. Lærerne ser elever som sliter, som faller fra og som ikke får det tilbudet de har krav på. Dette bør arbeidsgiver ta på alvor, og politisk ledelse bør sørge for økte budsjettrammer til videregående opplæring.

Utdanningsforbundet mener det igjen er på sin plass å minne politikerne på forpliktelsene de har for elever og lærere i videregående opplæring. Penger må tilbakeføres til sektoren, og vi krever tydelige prioriteringer og signaler som viser at skuta skal endre kurs.

Å spare seg til fant, er en lite framtidsrettet strategi.