Lørdag 5. mars skriver Tidens Krav på lederplass at Utdanningsforbundet trikser med tallene når det gjelder ufaglærte i skolen.

TK skriver at det om få år vil være for mange lærere, et overskudd på 69.000 lærere i 2040. TK viser til framskrivinger som er gjort i regi av Statistisk sentralbyrå (SSB), og mener videre at dagenes lærermangel er et forbigående fenomen.

Rapporten LÆRERMOD fra SSB får alltid mye oppmerksomhet i mediene. Modellen viser tilgangen på lærere dersom en rekke andre faktorer som påvirker dette er konstant. De eneste størrelsene som endres over tid er prognoser for elevtallet samt tilgang på nye lærere fratrukket de som pensjoneres. En av de konstante faktorene i LÆRERMOD, er andelen ansatte i undervisningsstilling som mangler lærerutdanning. Når vi skal se på samlet behov for lærere framover, må vi jo også ta stilling til at de som allerede er tilsatt i lærerstilling uten lærerutdanning skal erstattes av ansatte med lærerutdanning! Det kan se ut til at TK har bestemt seg for å lese av SSB sin statistikk uten å forholde seg til modellens ulike størrelser og konstanter.

Må forholde seg til fakta

Det er på tide å slutte med å legge sammen epler og pærer, og heller forholde seg til fakta. TK kan gjerne snakke til de blir blå om alle i skolen som har «annen relevant utdanning». Kravet for å bli ansatt som lærer i skolen er nedfelt i Opplæringsloven. Man kan ikke se bort fra dette kompetansekravet. En slik holdning TK står for, er uklok og ugrei. De fratar lærerutdanningen, og dermed også lærerprofesjonen, sin faglige autoritet. Signalet som sendes er at det er ingen grunn til å søke lærerutdanning, man kan bli lærer uten. Dette kalles for en total skivebom, og blottlegger en holdning og et ambisjonsnivå på vegne av lærere og skolens mandat, som er under enhver kritikk.

Viktig med kvalifiserte lærere

Om Tidens Krav mener at det er de som ansetter lærere som må kunne definere hvem som egentlig er lærere, må det bety at vi kan bruke det samme prinsippet for alle profesjonsgruppene. Da kan vi rett og slett avblåse alle rekrutteringsutfordringene ved å ansette mennesker med annen relevant utdanning som arbeidsgiver definerer som kvalifisert.

Er det dette vi ønsker? Vi bare spør!

Det TK skriver, står i sterk kontrast til de politiske ambisjonene for lærernes utdanning og profesjonsutøvelse som er vedtatt i Hurdalsplattformen. Der står det at det viktigste for barn og unges læring, mestring og trivsel er at de møter kvalifiserte lærere som har tid til å se den enkelte elev. Dette betyr at den komplekse lærerutdanningen ikke kan erstattes av personer som bare har deler av utdanningen.

Ønsker fleksibel praktisering

Til slutt trekkes det fram at det er bred enighet om at det må være tåleevnen i konkurranseutsatt industri som legger normen for lønnsoppgjøret, Frontfagsmodellen. Utdanningsforbundet ønsker en mer fleksibel praktisering av modellen fordi er vi gang på gang opplever en lavere lønnsvekst i kommunesektoren. 18. februar kom tallene fra Teknisk Beregningsutvalg (TBU) som viser lønnsutviklingen i Norge for 2021. Offentlige ansatte taper ytterligere, og svakest ut kommer altså lærerne. TBU har beregnet lønnsveksten til 3,4 prosent for landet som helhet. Samlet kom industrien ut med 3 prosent, kommunesektoren samlet har en vekst på 2,7 prosent og for lærerne er lønnsveksten på 2,3 prosent. Det er dette vi har advart mot. Når vi opplever dette gang på gang vil dette bidra til å forsterke lærerkrisen.

Så ja, det er helt riktig at Utdanningsforbundet i sin kampanje synliggjør mangelen på lærere. Det er høyst nødvendig at vi sier fra. Tallene vi bruker er hentet fra offentlig statistikk, og det er liten grunn til å krangle om dem. Utdanningsforbundet vil understreke at lærerkrisen er reell og at utdanning må lønne seg!