Nå får 54 av dere mulighet til å se storfilmen om arbeideropprøret i gruvesamfunnet Sulitjelma i 1907. Filmen forteller en viktig del av norsk arbeiderhistorie og skildrer opprøret blant arbeidere ved Sulitjelma gruver i 1907.
For å sikre seg billetter blir det førstemann til mølla.
"Sulis 1907" gir et historisk bilde av arbeidsliv og arbeiderkamp på begynnelsen av 1900-tallet og starten på fagbevegelsen. Regissør Nils Gaup har også kalt filmen en "anti-Trump film" og mener den har paralleller til vår tid, der felleskap og det å stå sammen for saker man tror på, agitasjonens kraft og likeverd er sentralt.
Opprøret i Sulis er vår historie, men det er også Norges historie. I dag er revolveren som var et hyppig brukt våpen i datidens arbeidskonflikter, byttet ut med streikevåpen, lock-out, lov- og avtaleverk og arbeidsrett for å avgjøre tvister og konflikter. Vi har fortsatt de samme interessekonfliktene, men helt andre måter å løse uenighet på.
Det som framfor alt utløste arbeidernes vrede, var det såkalte slavemerket. Den svenske verkstedsledelsen ved Sulitjelma Aktiebolag hadde bestemt at gruvearbeiderne skulle ha på seg ei støpt kopperplate med innrisset nummer når de kom på arbeid. Flere hundre arbeidere som nektet å bære dette slavemerket, ble øyeblikkelig sagt opp. Det ble opprør, og etter hvert streiker som både politiet og militæret forsøkte å forhindre og slå ned. Den første Hovedavtalen ble inngått i 1935.