Til politiske parti i Ålesund

Publisert: 16.08.2022

I forbindelse med årets lønnsoppgjør sendte vi før ferien ut brev til alle politiske parti i Ålesund. Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i KS, sier at innretningen i lønnsoppgjøret bygger på et mandat gitt av norske kommunestyrepolitikere. Dette stiller vi oss undrende til, og spør derfor lokalpolitierne direkte. Stemmer det at det er gitt mandat til at lærerne skal nedprioiteres i lønnsoppgjøret for sjette år på rad?

HOVEDTARIFFOPPGJØRET I KOMMUNAL SEKTOR I 2022

Årets lønnsoppgjør for lærerne i skolen endte dessverre i streik. Den korte forklaringa er at tilbudet fra KS er for dårlig. Men denne streiken har et større og politisk bakteppe. Dette var sjette året på rad lærerne fikk mindre prosentvis årslønnsvekst enn alle andre kommunalt ansatte. Det skjer samtidig som vi har en lærerkrise.

De to siste lønnsoppgjørene i KS-området har vært katastrofalt dårlige.  En felles rapport som partene (KS og Utdanningsforbundet) la fram etter meklingen i lønnsoppgjøret i 2019, viser at lærere i skolen har hatt betydelig svakere lønnsvekst enn andre ansatte i kommunene og fylkeskommunene helt tilbake til 2004. Sammenlikner vi med privat sektor blir det enda tydeligere. Ansatte i privat sektor med mer enn fire års høyere utdanning tjener over 250 000 mer i året enn lærere med tilsvarende lang utdanning.

Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i KS, sier at innretningen i lønnsoppgjøret bygger på et mandat gitt av norske kommunestyrepolitikere.

Er kommunepolitikerne enig i den virkelighetsbeskrivelsen?

 Er virkelig kommunepolitikerne enige i at lærerne skal nedprioriteres i lønnsoppgjøret for sjette året på rad?

I Hurdalsplattformen står det at "Regjeringa vil møte den varsla lærarmangelen med ei brei satsing på å rekruttere, utdanne og behalde fleire kvalifiserte lærarar». 

Hvordan i all verden skal regjeringa klare det med KS som arbeidsgiver for lærerne?

Tall fra Samordna opptak viser at søkertallene til lærerutdanningene synker for tredje året på rad. Nesten hvert femte lærerårsverk i skolen er besatt av «lærere» uten lærerutdanning, ifølge tall fra SSB. I Ålesund kommune blir 18 % av lærerårsverkene utført av folk uten lærerutdanning. Hva risikerer elevene når lesevansker ikke oppdages, når mobbing ikke blir fanget opp – eller når de får karakterer av noen som ikke er utdannet til å gjøre dette? For elevene som rammes kan konsekvensene bli store og alvorlige.  

KS sier rett ut at de vil slippe folk uten lærerutdanning inn i læreryrket – og vil at de skal kunne jobbe som lærere på lik linje med oss som har tatt en lang lærerutdanning. Det er direkte uforsvarlig og vitner om en arbeidsgiver som fullstendig mangler respekt for lærerprofesjonen og innsikt i det viktige samfunnsoppdraget vi er satt til å forvalte.

Utdanningsforbundet har forståelse for at kommunene har et bredt spekter av oppgaver som skal løses, med økende kompleksitet og økte krav til kompetanse. Men vi har svært vanskelig for å tro at man fra kommunalt nivå er villig til å la oppvekstsektoren fortsette å bli nedprioritert. Dette vil få konsekvenser for barn og elevers forutsetninger. 

Stiller ditt parti seg bak nedprioriteringen av lærere i lønnsoppgjøret for sjette året på rad?

KS hevder at innretningen i lønnsoppgjøret bygger på et mandat gitt av kommunepolitikere landet over.

Står ditt parti inne for denne uttalelsen?

Vi ser fram til svar fra dere.

Med vennlig hilsen

Ina M. Enoksen

Utdanningsforbundet Ålesund

  1. juni 2022