I forbindelse med den pågående høringa om framtidig skolestruktur i Innlandet, hører vi stadig fylkesordfører Thomas Breen (Ap) snakke om at det står 2000 tomme pulter rundt omkring i fylket og at fagmiljøene på skolene ikke er robuste nok. Denne retorikken får det til å høres ut som om det sitter lærere bak katetre og tvinner tommeltotter i tomme klasserom, og at disse lærerne tilhører svake fagmiljøer.

Det etterlates et inntrykk av at små enheter gir opplæring av dårlig kvalitet, og at vi derfor må samle elever og lærere i Innlandet i større enheter. Disse enhetene ligger tilfeldigvis i byene i Innlandet, de fleste rundt Mjøsa.

I fylkeskommunedirektørens saksframlegg om skolestrukturen foreslås som kjent flere skoler nedlagt, til tross for at de kan vise til gode resultater, både når det gjelder standpunkt, eksamen, formidling til læreplass, gjennomføring, trivsel og skolemiljø.

Og så var det disse tomme pultene, da. De fleste regionene i fylket har en oppfyllingsgrad (altså pulter med elever) på 85-95 prosent, mens noen skoler er nede på rundt 70 prosent. Det betyr at istedenfor 30 elever i et klasserom på studieforberedende utdanningsprogram, så står 4-5 pulter tomme. På yrkesfag kan det bety at det bare er 12 elever på et verksted istedenfor 15. Blir det dårligere kvalitet på opplæringen av den grunn?

Så går elevtallet ned framover, og oppfyllingsgraden tilsvarende. Men da har man ikke tatt med i beregningen at vi har fått en lovendring fra 1. august som gir alle rett til å fullføre videregående. Dette vil sannsynligvis påvirke søkertallene.

Allerede i dag utgjør elever med ungdomsrett bare 90 prosent av totalt antall søkere til videregående opplæring. De resterende 10 prosent (i 2024 var det 1264 andre søkere) sier ikke høringsdokumentet så mye om.

Høringsdokumentet, og fylkesordføreren, sier heller ikke så mye om elevens beste. Antakelig er det frykten for at de økonomiske rammene blir mindre med elevtallsnedgangen som er den sterkeste drivkraften her. Men skal man opprettholde et godt utdanningstilbud til alle, uavhengig av bosted, er ikke medisinen å bygge ned tilbud. Da må våre fylkespolitikere, med tidligere stortingsrepresentant Breen i spissen, være seg sitt ansvar bevisst og kreve av de nasjonale politikerne i sine respektive partier at rammene til videregående opplæring økes.