Flere klubber og lokallag har levert høringssvar til Innlandet fylkeskommune. Disse kommer i tillegg til Utdanningsforbundet Innlandet sitt høringssvar. Mange høringssvar tegner et svært godt bilde av hva den videregående skolen betyr for området. Mange er svært kritiske til forslagene og alle er klare for å kjempe for «sin skole», sine tilbud og for skoler og tilbud til alle ungdommer i hele Innlandet.

Rammer distriktene hardt

Innlandet fylke er et stort fylke med mange kommuner. Det er 23 videregående skoler i fylket og noen flere studiesteder. Rundt de videregående skolene i distriktene i Innlandet er det et stort engasjement fra fagforeninger, bygdeorganisasjoner, foreldre, elever, politiske partier, idrettslag og andre som trekker frem skolen som veldig viktig arena for samhold, inkludering, vekst og opplæring. Viktigheten av å sikre levende lokalmiljøer er budskapet i mange av disse.

Skarnes videregående skole er foreslått nedlagt i alle tre alternative forslag til skole- tilbudsstruktur. Lokallagsleder Linn R. Sander trekker fram egenverdien av å vokse opp i et lokalmiljø i Utdanningsforbundet Sør-Odal sitt høringssvar.

Vi trenger lokalmiljø som gir ungdommer mulighet til utfoldelse gjennom organisasjoner, fritids- og kulturtilbud og sosialt samvær. Dette er tilbud som påvirker ungdommen i positiv grad til å utfolde seg og bidrar til å skape identitet og tilhørighet.Linn R. Sander

- Vi trenger lokalmiljø som gir ungdommer mulighet til utfoldelse gjennom organisasjoner, fritids- og kulturtilbud og sosialt samvær. Dette er tilbud som påvirker ungdommen i positiv grad til å utfolde seg og bidrar til å skape identitet og tilhørighet. Opplevelsen av lokalmiljøet vil også være preget av utsiktene til utdanning, arbeid og familieetablering på sikt. I Sør-Odal har vi en 1-10 skole. Skarnes videregående ligger et steinkast unna. Det er forutsigbart og trygt, og trygge, sunne lokalmiljøer er viktig for barn og unges velferd og trivsel, sier hun.

Mange timer i buss

Flere av lokallagene i Utdanningsforbundet i Innlandet er opptatt av at forslagene fra fylkeskommunedirektøren vil sende mange elever på timeslange bussreiser daglig. Utdanningsforbundet i Skjåk ligger geografisk i utkanten av skoleområdet. Mange av elevene reiser til Lom på skole og dersom Lom legges ned vil Otta være nærmeste videregående skole.

- Uansett hvor i bygda vår du bor får du minst tre timer i buss hver dag. Bor en lengst vest i bygda vil reiseveien være på fire timer. Vi har elever som tar denne turen i dag også, men de er svært motiverte for å gå på andre studiesteder enn i Lom. Det er det ikke alle som er. Vi har også elever som av ulike grunner i praksis ikke vill ha et videregående tilbud om de må reise til Otta. Dette er problematisk på mange måter og vi mener det er i strid med at det er lovfestet rett til videregående opplæring, sier lokallagsleder i Skjåk Kjersti Grønvik Steinbakke.

Sparer vi penger eller flytter vi kostnader?

Utdanningsforbundet Gran starter sitt høringssvar med følgende spørsmål: Sparer vi penger eller flytter vi kostnader?  De trekker frem Hadeland videregående skole sin visjon: Rom for alle, blikk for den enkelte.

Vi i Utdanningsforbundet Gran mener at det er viktig at de kreative utdanningsprogrammene er spredt utover hele fylket. Ved å fjerne og flytte disse som fylkeskommunen foreslår er vi redd for at det i praksis vil føre til at tilbudet ikke blir tilgjengelig for en stor gruppe elever. Anne Berit Rækken

- For å få til nettopp dette, rom for alle og blikk for individet mener vi at det er nødvendig å ha en bred vifte i opplæringstilbudet. Det er viktig med både yrkesfag og studiespesialiserende og det er viktig å opprettholde de kreative linjene. Vi i Utdanningsforbundet Gran mener at det er viktig at de kreative utdanningsprogrammene er spredt utover hele fylket. Ved å fjerne og flytte disse som fylkeskommunen foreslår er vi redd for at det i praksis vil føre til at tilbudet ikke blir tilgjengelig for en stor gruppe elever. Alternativet er at mange må flytte med de kostnader som det medfører, sier Anne Berit Rækken, lokallagsleder i Utdanningsforbundet Gran.

Svært usikre tall

Flere av høringsinstansene trekker fram prognosen som sier synkende elevtall. Mange er opptatt av at denne prognosen ikke tar innover seg andre variabler enn fødselstall. Innvandring, behov for arbeidskraft ved «hjørnesteinsbedrifter», og endring i opplæringsloven som gir en utvidet rett til videregående opplæring trekkes frem av flere. Utdanningsforbundet Østre Toten trekker frem usikkerheten i verden og konsekvensene av dette, samt behovet for arbeidskraft ved Nammo på Raufoss.

- Innlandet fylkeskommune nevner Nammo i sitt høringsdokument, men hvilke konsekvenser dette kan få for elevtallsutviklingen i vår region nevnes ikke. I tillegg må usikkerhet i verden og behovet for skoleplasser for flyktninger tas med i betraktningen, sier lokallagsleder i Utdanningsforbundet Østre Toten Ann Mathilde Jostad.

I høringssvaret til Utdanningsforbundet Sel trekkes også frem flyktningsituasjonen.

- Sel kommune er i en situasjon hvor vi har mange flyktninger. Disse starter i voksenopplæringen og går et år i kombinasjonsklasser før de fortsetter i videregående opplæring. De blir godt integrerte og godt kjent ved skolen, da undervisningen foregår på avdeling Otta. Dette er elever som kommer i tillegg til ordinære elever og er med på å fylle opp ledige plasser på alle utdanningsprogram på avdeling Otta, sier lokallagsleder Silje Byrløkken.

Innlandet fylkeskommune skal ha sluttbehandling i saken 23. oktober.