Realitetene av fylkestingets mulige vedtak – men det er ikke for seint å snu

Thore Johan Nærbøe, fylkesleder i Utdanningsforbundet Innlandet, har sendt et innlegg til avisene etter at fylkeskommunedirektøren la frem sin innstilling til ny skole- og tilbudsstruktur. Innlegget kan leses her.

Fylkeskommunedirektøren la fredag 4.oktober frem sitt endelige forslag til ny skole – og tilbudsstruktur. Saken skal behandles på fylkestinget 22-24.oktober, og etter at Innlandet Arbeiderparti lørdag 5.oktober vedtok å gi fylkestingsgruppa carte blanche for fremtidige forhandlinger er det per nå liten grunn til å tro at man legger opp til utsatt saksbehandling slik opposisjonen ønsker. Dermed må vi som jobber i skolen og for et kvalitativt godt utdanningstilbud nå forberede oss på å møte det skjæret som et flertall i fylkestinget styrer mot.  

Om fylkeskommunedirektørens forslag går gjennom fylkestinget, vil det bety en betydelig reduksjon av tilbudet for elevene i hele fylket. Flere linjer foreslås nedlagt, med disse konsekvensene: 

  • Det vil ikke være mulig å fullføre utdanning i restaurant – og matfag nord for Raufoss, Lillehammer og Hamar. Elever som ønsker å bli kokk eller jobbe med matproduksjon, i kanskje det viktigste matfylket i hele landet, må dermed flytte i en alder av 15 – 16 år om de ønsker denne retningen. Og det fra og med kommende skoleår. Foresatte kan bare begynne å forberede sine barn på hva fremtiden vil bringe. 
  • Innlandet fylkeskommune har følgende visjon: «Innlandet – best på kultur!» Elever som fra og med kommende skoleår ønsker å jobbe med kunst, design og arkitektur må søke seg til Hamarområdet eller Kongsvinger. Ungdom på Hadeland som har interesse av musikk, dans eller drama må heretter til Gjøvik eller reise til Akershus. Det ser ikke ut til at det er sammenheng mellom visjoner på den ene siden og realitet på den andre.   
  • Nord- Gudbrandsdalen, en av de største reiselivsdestinasjonene i fylket, vil fra og med skoleåret 2025/26 ikke lenger tilby utdanning innen salg, service og reiseliv. Det er verdt å merke seg at den andre store turistdestinasjonen i Innlandet, Valdres, heller ikke tilbyr dette utdanningsløpet.  

Forslaget fra fylkeskommunedirektøren vil medføre store personalmessige konsekvenser. Et ukjent antall ansatte i videregående opplæring vil kunne bli overtallige som følge av de drastiske kuttene i elevtilbudet. I en organisasjon som jf. tall fra SSB allerede opererer med ca. 20 % tilsatte i undervisningsstilling som IKKE har gjennomført lærerutdanning, vil dette kunne føre til ytterligere reduksjon i kvaliteten. Lærerprofesjonen og skoleforskere fra hele verden er helt enige om at læreren og dennes kompetanse er helt avgjørende for hva elevene kommer ut med etter endt videregående opplæring. Vi kan ikke se at det politiske flertallet har vært det minste opptatt av dette poenget, til tross for fagre løfter i partiprogrammene. Snarere tvert imot har man, direkte i møter med oss, konsekvent valgt å se bort ifra disse tallene.  

I saksfremlegget fra fylkeskommunedirektøren, og i gjentatte taler fra fremtredende fylkestingspolitikere, står det at en av årsakene til ny skolestruktur er å bygge robuste fagmiljø. Dette i det fylket som har landets mest markante vekst i antall elever med gjennomført videregående opplæring. Hovedårsaken til veksten skyldes det gode arbeidet som er gjort i de profesjonelle læringsfellesskapene, innenfor eksisterende skolestruktur. Man har altså bygget opp, over mange år, kvalitativt gode profesjonelle læringsfellesskap som mange steder leverer resultater godt over landsgjennomsnittet. Likevel ønsker politikerne å bryte opp disse fagmiljøene, og tenker at desto flere man er samlet under samme tak desto bedre blir resultatet. Selv om forskningen på kvalitet i fagmiljø på ingen måte peker på størrelse som viktig faktor.  

Om nå dette likevel skulle komme til å gå bra ti år inn i fremtiden, vil det med all sannsynlighet være på tross av de vedtakene som flertallet i fylkestinget ønsker å vedta. Enda en gang vil det være opp til lærerprofesjonen, elevene selv og ikke minst foresatte å redde stumpene av politiske vedtak. Og enda en gang vil lærerprofesjonen, elevene og foresatte være de som finner veien, til tross for at det ser ut til at politikere landet over stikker kjepper i hjulene for at intensjonene og formålet i Opplæringsloven kan bli gjennomført.