Stortingspolitikerne tok på seg badedrakt, klatret opp stigen til timeter’n, og ga oss forventinger om et stup av olympiske dimensjoner. Det endte med tidenes mageplask. I årevis har politikerne snakket om behovet for en mer praktisk skole. Den varslede stortingsmeldinga som omhandler 5.-10. trinn ble utsatt flere ganger. Da Meld. St 34 (2023-2024), «En mer praktisk skole- bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.-10. trinn» endelig kom, ble vi presentert for mange gode tiltak. Nå har Utdannings- og forskningskomiteen behandlet saken. De har kommet til enighet om seks tiltak, som på ingen måte vil gjøre grunnskolen mer praktisk.

Etter å ha arbeidet i grunnskolen siden 1997 burde jeg jo ha visst bedre. Det har jo ikke skortet på mer eller mindre gode tiltak de siste 27 årene. Likevel hadde jeg nå forhåpninger om at Stortinget skulle legge til rette for at lærerne skulle få de rammene som er nødvendig for å gjøre en teoritung grunnskole mer praktisk. Lærere på 5-10 tinn har viljen. Tro meg! Virkeligheten er at skoler bygges uten tilstrekkelig spesialrom, mange skoler har heller ikke råd til nødvendig utstyr, og elevgruppene er mange steder altfor store.

Svært mange skoler mangler lærere som er kvalifiserte til å undervise i praktiske og estetiske fag. Myndighetens satsing på norsk, matematikk, engelsk og naturfag har indirekte sørget for det. Studenter skjønner hva som er forventet, og velger det myndighetene etterspør. Det er mange år siden jeg spurte om vi skulle ha en skole som utelukkende underviser i disse fire fagene. I årevis har det vært svært få nyutdannede som har hatt praktiske eller estetiske fag i fagkretsen sin. Når etterutdanningsordningen kompetanse for kvalitet i starten også konsentrerte seg om de såkalte basisfagene, så har det også lagt til rette for den manglende kompetansen i praktiske og estetiske fag.

Tiltakene Utdannings- og forskningskomiteen har blitt enige om, tar ikke innover seg hva det innebærer å gi god praktisk undervisning. Det er ingen elever som vil kunne si at de opplever en mer praktisk skolehverdag på bakgrunn av disse forslagene. Det er ikke noe galt med tiltakene, isolert sett. De er viktige for elevene. Men informasjonsdeling, livsmestring og folkehelse, styrket mobbeombudsordning, sunt skolemåltid, styrking av laget rundt lærere og elever og bedre spesialpedagogisk kompetanse er hovedsakelig tiltak på systemnivå. De treffer ikke elever som lengter etter å bruke hendene sine til noe praktisk. Det handler om å gi elevene reelle muligheter til å blant annet snekre, mekke, sy, male, lage mat, spille, løpe, hoppe og danse, og å gi elever mestring, glede og læring gjennom å bruke alle sanser.

Jeg er ikke skuffa, jeg er sint. Elevene fortjener så mye bedre enn dette. Virkeligheten for skolene er at ingenting er forandret. Lærerne gjør de de alltid har gjort. Legger til rette for god undervisning så godt de kan, for knapper og glansbilder.