Fylkeskommunen har invitert til høring i saken om ny framtidig skole- og tilbudsstruktur og alternative opplæringsmodeller. Fristen for å sende inn høringssvar var 31. august. Det har kommet mange høringssvar som kan leses på fylkeskommunens hjemmeside.

Fylkesstyret vedtok på fylkesstyremøtet 29.8.24 høringssvaret som sendes fra Utdanningsforbundet Innlandet. Høringsinnspillet kan leses i sin helhet her. Tore Hølmo, hovedtillitsvalgt 1 i Utdanningsforbundet snakket om Utdanningsforbundet Innlandet sitt høringssvar i den åpne muntlige høringen.

Etter en innledning om at Utdanningsforbundet Innlandet organiserer 12000 lærere i barnehage og skole, og at vi er forpliktet på verdiene i skolens samfunnsmandat, snakket han om retorikken som fylkespolitikere har benyttet i saken.

- Vi reagerer på retorikken fra fylkespolitikere som forteller at det står tusenvis av tomme pulter i klasserommet i Innlandet. Det sitter lærere i alle klasserom, og sammen med lærerne sine jobber de for å skaffe seg kunnskap og ferdigheter som en trenger for å bli «gangs menneske», sa Tore Hølmo.

Fellesskolen garantisten

Utdanningsforbundet Innlandet mener at fellesskolen historisk sett har vært garantisten for at alle skal kunne ta utdanning. Videregående opplæring er allerede underfinansiert, både nasjonalt og i Innlandet. Høringssvaret er tydelig på at politikere er nødt til å sørge for at Innlandet fylkeskommune kan betale det det koster å ha en god skole for alle. Når det ikke er tilfelle, er det fylkespolitikernes ansvar å jobbe for at man fra nasjonalt hold sikrer en finansiering tilpasset Innlandets geografi og bosettingsmønster. Tore tok opp fylkesstyrets kritikk av manglende økonomiske konsekvenser i høringsnotatet.

- Vi mener politikerne er på villspor når man vil nedskalere tilbudet. Det er høyst kritikkverdig at de økonomiske konsekvensene er så mangelfulle. Hva sparer egentlig fylkeskommunen på forslaget? Vi etterlyser konkrete tall, sa Tore.

Hva er robuste fagmiljøer?

Under innlegget problematiserte han også begrepet robuste fagmiljøer, som i høringsnotatet ser ut til å bety større skoler.

- Robuste fagmiljøer handler ikke automatisk om størrelse. Kvalitet er mer komplekst enn som så. Flere av skolestedene som er foreslått avviklet har meget gode resultater å vise til, både når det gjelder gjennomføring, karakterer, formidling av læreplasser og skolemiljø. Utdanningsforbundets anbefaling er å legge til rette for videreutvikling av de eksisterende fagmiljøene gjennom systematisk og forskningsbasert utviklingsarbeid i profesjonsfellesskapet, sa han.

Kritiske til nedbygging av de praktisk- estetiske fagene

Utdanningsforbundet Innlandet konstaterer i sitt høringssvar at fylkeskommunedirektørens forslag innebærer en kraftig nedbygging av de praktisk- estetiske fagene gjennom avvikling av utdanningsprogrammene Kunst, design og arkitektur, medier og kommunikasjon og musikk, dans og drama flere steder.

- Det er svært uheldig at disse tilbudene bygges ned. I tillegg til at samfunnet trenger denne type tilbud, er kreative fag viktig for mange elever for å beholde motivasjonen til å gjennomføre videregående opplæring, sa Tore.

Nordstumoen – et tilbud med stor verdi

Utdanningsforbundet fikk 5 minutter til å snakke til hovedutvalg for utdanning. Det var derfor ikke alt han som HTV rakk å snakke om. Han hadde imidlertid mer på hjertet. Høringssvaret til Utdanningsforbundet Innlandet problematiserer også nedleggingen av Nordstumoen, som foreslåes avviklet da det ikke er et lovpålagt tilbud.

- Tilbudet ved Nordstumoen er unikt og har så stor verdi at det ikke må avvikles. Vi foreslår heller å skille ut skolested Nordstumoen fra Storsteigen videregående skole, for å etablere en finansieringsordning i samarbeid med stat og kommuner for den delen av dagens tilbud som ikke er lovfestet, sier Tore Hølmo.

Fullføringsreformen er lite omtalt i høringsdokumentet fra Innlandet fylkeskommune. Elvene har nå fått rett til å ta flere omvalg før de er 19 år, de har rett til meropplæring i fag de ikke består i første omgang og voksne får rett til rekvalifisering.

- Vi vet at fullføringsreformen vil få betydning for fremtidens skole og tilbudsstruktur. Alle elever har også rett til individuelt tilrettelagt opplæring dersom de trenger det for å få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Hvordan vil fylkeskommunen legge til rette for disse elevene, dersom de har en uforholdsmessig lang reisevei, sier han.

Utdanningsforbundet Innlandet er opptatt av at det er opplæringsloven som må være styrende for fylkeskommunens arbeid for å gi et best mulig tilbud til elevene, ikke hensynet til budsjettbalanse.

- Skoleeier må alltid vurdere elevenes beste og skoleeiers ansvar må alltid være å jobbe for best mulig rammer slik at formålet i Opplæringsloven kan nås, sier Tore.