Nestleder Torill Beitdokken mener at normtallsmodellen, som fylkeskommunen bruker til å avgjøre hvilke tilbud som skal settes i gang, burde vært tatt opp til diskusjon før man ser på behovet for nedskalering av tilbud.

Fag som er viktig må prioriteres også i områder der det bor færre folk. Dersom elever i realiteten skal ha et likeverdig opplæringstilbud må vi kanskje tåle at et tilbud koster noe mer i distriktene.

Torill Beitdokken

- Vi mener det har vært en svakhet ved normtallstabellen at den ikke differensierer mellom skoler som ligger i tettbygde strøk og de som ligger i utkantene. Den har heller ikke tatt hensyn til om det er særskilte fagområder som bør tilbys, selv om søkertallet er lavt. Fag som er viktig må prioriteres også i områder der det bor færre folk. Dersom elever i realiteten skal ha et likeverdig opplæringstilbud må vi kanskje tåle at et tilbud koster noe mer i distriktene, sier hun

Høringssvaret problematiserer også at det i høringsbrevet tas for gitt at finansieringen og fylkeskommunens handlingsrom vil være det samme i all framtid. Denne premissen er heller ikke fylkesstyret med på.

- Det tas for eksempel ikke høyde for at satsingen på Forsvaret på Rena og at vekst i miljøet på Raufoss vil kunne medvirke til tilflytting og en annen demografisk utvikling enn den vi operer med i dag. Effekten av fullføringsreformen er ikke vurdert, og endringer i Europa med krig og flyktningstrøm vil føre til press på utdanningsinstitusjonene. Et av våre hovedbudskap handler om at videregående opplæring må sikres en bedre finansiering enn det de har i dag. Vi mener det er fylkeskommunepolitikernes ansvar å påpeke dette overfor sentrale politikere, ikke bare resignere med en holdning om at «vi må spare», sier hun.

Skolestørrelse og kvalitet

I høringsutkastet argumenteres det flere steder for at en samling av personell vil bygge sterkere fagmiljøer. Utdanningsforbundet Innlandet er bekymret for at saksframlegget kan forståes som at en større konsentrasjon av lærere, som følge av nedlegging av skolesteder, nesten automatisk fører til bedre kvalitet i fagmiljøene.

- Kvalitet i skolen er komplekst, og det er mange faktorer som må på plass i tillegg til ren fysisk plassering for at kvalitet skal utvikles. I vårt høringssvar har vi trukket fram en artikkel som stod i Khrono fra 2019 hvor Mari Elken og Sabine Wollscheid viser til arbeid og forskning som er gjort om fagmiljø. Der skriver de at “det er lite som tyder på at størrelse i seg selv vil gi bedre kvalitet, og fagmiljøer av svært ulik størrelse kan ha et aktivt og reflektert forhold til utdanningskvalitet.” Vi kan ikke se at forslaget til ny skole- og tilbudsstruktur slik det nå er utformet bidrar til at «skolene får gode rammer til å utvikle robuste fagmiljøer», sier Torill.

Hybelboere og skoleskyss

Dersom fylkeskommunen vedtar å legge ned skolesteder er det en realitet at flere elever vil måtte flytte på hybel. Utdanningsforbundet Innlandet er bekymret for at den økte andelen hybelboere vil være i strid med gratisprinsippet.

- Borteboerstipendet for skoleåret 2024/25 er på 6677 kroner. Stipendet vil ikke dekke utgifter til kost og losji med de prisene som er på boligmarkedet i dag. En familie vil dermed få økte kostnader når en ungdom må bo hjemmefra. Dermed står gratisprinsippet i fare, og vi vil kunne få en situasjon der bare de med best økonomi har råd til å gjennomføre videregående opplæring. Utdanningsforbundet Innlandet er kritisk til at forslaget legger opp til at flere familier må betale mer for at ungene skal gjennomføre videregående opplæring, sier hun.

Høringssvaret til Utdanningsforbundet problematiserer også antall boliger på markedet. I byregionene er det allerede et press, og elevene må konkurrere med høyskole- og universitetsstudentene om bolig. Ifølge opplæringsloven plikter fylkeskommunen å sørge for at elevene som ikke kan benytte daglig skyss til skolen, får en hybel, eller fylkeskommunen må sørge for at det blir bygd elevhjem (§9-3).

- Det ligger ingen beregninger i saksframlegget av hvilken økonomisk kostnad dette vil innebære for fylkeskommunen. Et slikt elevhjem vil også måtte ha noe bemanning. Det vil koste. Dette er økonomiske analyser som ikke finnes i høringsutkastet, sier hun.