Marit Gylstrøm er en ekte årsmøteveteran. I Innlandet er det ingen over og ingen ved siden. Hun har deltatt på samtlige i regi av Utdanningsforbundet enten det heter Innlandet eller tidligere Hedmark. Hun har deltatt på samtlige i tidligere Lærerforbundet på fylkesplan og hun deltok på alle i NUFO (Norsk undervisningsforbund) etter at hun startet å arbeide der i 1990. Det er 33 år i Fagforeningens tjeneste.

Det er mange tillitsvalgte, mange fylkesledere, mange nestledere og noen ansatte som har kommet og gått i alle disse årene. Felles for alle disse er at de har hatt Marit sitt lune smil, varme vesen og stålkontroll på tall og penger ved sin side. Denne gangen truer hun med at årets årsmøte i mai blir det siste i en veldig lang rekke.

- Jeg har vært med lenge fordi jeg har trivdes med jobben min. Gjennom arbeid i fagforeningen har jeg blitt kjent med utrolig mange mennesker opp igjennom, og har hatt gleden av å samarbeide med mange hyggelige tillitsvalgte og ansatte både i eget fylke og i landet forøvrig. Alle disse årsmøtene sier også noe om hvor lenge jeg har holdt på og hvilken alder jeg har kommet til. Det spørs nok om dette er mitt siste årsmøte, siden det jo er 4 år til neste gang, sier hun.

En enorm utvikling

Det er noen tiår siden hun satt med en stor hovedbok og førte alt for hånd. Den teknologiske utviklingen har vært stor og arbeidet fra NUFO-tiden og arbeidet som gjøres i dag kan nesten ikke sammenlignes.

- Det har vært en enorm utvikling siden jeg var eneste ansatt sammen med den eneste frikjøpte tillitvalgte i NUFO. Harald Hellum var fylkesleder for Nufo i Hedmark og jeg ble ansatt i rundt 40% stilling for å drive med regnskapet til fylkeslaget. Til sammenligning fører vi nå regnskap for 46 lokallag i tillegg til at vi selv forvalter en omsetning på rundt 22 millioner. Vi er fem ansatte og mange tillitsvalgte på fulltid. Utdanningsforbudet er en stor og viktig bedrift i tillegg til en fagforening.  Jeg har fått være med på en vekst uten sidestykke, sier hun.

Årsmøter er en spennende tid for mange tillitsvalgte. Det skal velges et nytt styre og det er knyttet usikkerhet til hvem som fortsetter og hvilke eventuelle nye fjes som kommer til. Denne usikkerheten har Marit levd med i mange år.

- Det er jo spennende for oss også. Vi ansatte vet at vi skal være her etter valgene er gjennomført, men vi vet ikke om vi får de samme kollegaene eller om vi får nye. Bare i Utdanningsforbundet har jeg hatt 6 ulike fylkesledere å forholde meg til. Det har heldigvis gått veldig fint. Fram til i fjor har også fylkesleder vært personalleder for oss ansatte, og det er jo alltid spennende når andre skal velge sjefen din. De fleste stiller heller ikke til valg for å lede en gjeng med ansatte. Samtidig tenker jeg at de er heldige som har med oss med på laget, vi vet hva vi driver med, smiler Marit.

Over 30 år i fagforeningen

Gjennom mer enn 30 år har Marit opparbeidet seg enorm kompetanse på Utdanningsforbundets økonomiske virksomhet. Mang en fylkesleder og mang en lokallagsleder har nytt godt av hennes kompetanse og stødige hånd.

- Jeg har hatt en jobb hvor jeg har fått utvikle meg i takt med utviklingen av organisasjonen. Det har vært stadig nye ting å forholde seg til, og vi bidrar til å forvalte både regler og retningslinjer. Det kan være krevende arbeid, men det er viktig arbeid. Vi forvalter penger som medlemmene betaler i kontingent og det er viktig at alle er trygge på at vi håndterer det på en god måte, sier hun.

At hun antagelig har Innlandsrekorden i antall årsmøter som ansatt tenker hun ikke så mye over. Hun synes det er artig å være med, og gleder seg til å ta fatt på det 17 eller 18. årsmøtet i rekken.

- Selv om jeg ikke jobber så mye med politikk og politikkutvikling, så er jeg en del av Utdanningsforbundet-familien. Årsmøter er intenst og krevende, men det er trivelig og givende også. Siden det antagelig er siste gangen, så skal jeg passe på å nyte det litt ekstra, sier hun.

Er du delegat til årets årsmøte, eller skal du gjeste årsmøtet på Lillehammer, så finner du Marit i registreringen og som funksjonær. Klapp henne gjerne på skulderen, eller gi henne en klem. Vi er mange som vet at hun fortjener det!