Flere videregående skoler fikk i begynnelsen på desember muntlig beskjed fra fylkesadministrasjonen om at man i 2023 måtte regne med et budsjett som var inntil 20% lavere enn for 2022. Personalet ble orientert i begynnelsen av januar og det var også først da de hovedtillitsvalgte fikk informasjon om saken. Dette reagerer de tillitsvalgte meget sterkt på.

- Det er svært kritikkverdig at arbeidsgiver ikke informerer de hovedtillitsvalgte om en så dramatisk situasjon for de videregående skolene. Et budsjettkutt i denne størrelsesorden kan føre til oppsigelser av mange ansatte og skaper stor uro i arbeidsmiljøet ved de videregående skolene, sier Gry Rollag Føsker.

Hovedtillitsvalgt Marit Juvem mener at fylkeskommunens manglende drøfting er et klart brudd på Hovedavtalens intensjoner.

- Det er helt klart beskrevet i Hovedavtalen at ved driftsinnskrenkning som kan få sysselsettingsmessige konsekvenser skal arbeidsgiver så tidlig som mulig informere, drøfte og ta de tillitsvalgte med på råd. Vi opplever at dette er et klart avtalebrudd, sier Marit.

Full effekt fra høsten

De videregående skolene planlegger for et skoleår av gangen. Budsjettkuttene vil dermed først få full effekt fra høsten og neste skoleår. Da må innstrammingene i realiteten skje.

- Dette er umulig å gjennomføre uten oppsigelser. Dette vil også få store konsekvenser for elevene og de tilbudene som det er mulig å gi til dem. Det har versert ulike tall på innsparinger som gjør det vanskelig å se det totale bildet og å vite hva som faktisk er realiteten. En og samme skole har fått tre til fire forskjellige tall presentert som mulige kutt. Dette opplever vi som tillitsvalgte som uholdbart, sier Gry.

Gry Rollag Føsker mener det må være noe mangelfullt ved økonomistyringen i fylkeskommunen når dette kommer så plutselig på.

- Elevtallsnedgang er ikke noe nytt, og skolene har rapportert inn antall elever hvert eneste år. Disse innsparingene er uforutsigbare og kommer svært brått på alle våre videregående skoler. Vi er rett og slett usikre på hva som er skjedd, og har ikke fått en fullgod forklaring. Vi har derfor bedt fylkeskommunedirektøren om svar på to helt konkrete spørsmål. Dette sendte vi inn 11. januar og har fortsatt ikke fått svar.

Gry er bekymret for at ressurser rundt elever, og laget rundt lærer og elev vil forvitre med denne innsparingen.

- Det er snakket så mye om psykisk helse og sårbare ungdommer under streiken i fjor. Med denne innsparingen vil det ikke være mye igjen av annet tilbud rundt elevene enn undervisning. Det vil alle, både elever og lærere, merke, sier hun.

De tillitsvalgte mener at fylkeskommunen burde vært mye tidligere på banen, og belyst og drøftet andre innsparingsmuligheter, istedenfor å sende hele regningen til de enkelte skolene.

- Innsparingene er etter vårt syn ikke mulig å håndtere på en gang. Vi mener at det må være mulig å se på muligheter for å fordele innsparingene over en lengre periode. Vi mener også at når feilen er knyttet til økonomistyring i fylkeskommunen, så kan ikke skolene sitte igjen med hele regningen, sier Gry.

Les innlegget her i Oppland Arbeiderblad. Innlegget er også sendt til GD, Hamar Arbeiderblad, Glåmdalen, Østlendingen, Avisa Valdres, Hadelands avis og Arbeidets rett.