Invitasjonen har gått til alle politiske partier som stiller liste, og samtalene er gjennomført over en to ukers periode.

Realøkonomien treffer oss hardt

I innledning til samtalene forteller Thore Johan om virkeligheten ute i barnehage og skole, med trange rammer, lite ressurser og for få folk. Samtidig får våre medlemmer presentert budsjettkutt og beskjed om at det vil bli enda trangere rammer i tiden fremover. Alle partiene får spørsmål om hva de tenker om disse to ulike virkelighetsforståelsene.

Thomas Breen, fra Arbeiderpartiet mente dette kommer av at skolen, som andre sektorer, treffes hardt av realøkonomien.

- Det er for første gang siden 80-tallet en litt ukontrollert inflasjon som medfører en økning på renter. Og det har vært en krevende tid etter pandemi, og så kom det en trippel smell med krigen i Ukraina og energikrise som konsekvens. Og vi importerer mye inflasjon fra handelspartnere. Så mange sektorer opplever det som trangt om dagen. Mange kommuner merker kostnaden på eldreomsorg godt, og i det bildet er det krevende for kommunen å opprettholde penger til oppvekstsektoren, sa han.

Hanne Velure, Høyre, mente at dette også handler om at politikere må se helheten i et budsjett.

- Jeg er selv utdannet lærer, og vet hvordan det ser ut fra den siden, men som politikere må vi se en større helhet. Jeg har vært lokalpolitiker i mange år, og vet hvordan det er å prioritere. Innlandet er et fylke med langt flere innbyggere over 65 år enn under 20 år, og det vil prege vår tilnærming. Skal man satse på det ene, må vi ta noe på det andre. Nå står vi også i en kjempeutfordrende situasjon etter flommen, hvem skal ta kostnaden for dette, sa hun.

Rødt sin andrekandidat til fylkestinget, Marit Juvem, kommer fra vervet som hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Innlandet fylkeskommune. Nå er det politikken som står i fokus, og i samtalen med fylkeslederen var hun opptatt av finansieringen av kommunesektoren.

- Vi tenker at kommunesektoren er underfinansiert. Man blir hele tiden møtt med at dette har vi ikke råd til. Skole, barnehager og videregående skoler er i hard kamp med andre områder. For Rødt er skole og barnehager viktige velferdsgoder. De skal være offentlige og de skal være gode, sa hun

Virkelighetsbeskrivelsen når ikke godt nok frem

Venstres Stig Vaagan mente forskjellen i virkelighetsforståelsen handler om at ansattes historier ikke når frem.

- Venstre er et parti som ikke bare er opptatt av skole, vi er også veldig opptatt av åpenhet, og jeg tenker at noe av grunnen til at informasjonen ikke når fram, er fordi de ansatte ikke blir hørt. Jeg sitter litt på begge sider, jeg er både kommunepolitiker og noen ganger fylkespolitiker, i og med at jeg er vara til fylkestinget. Jeg er også lektor på Katta, så jeg har god kjennskap til dette. Og kanskje er de ansatte både i barnehager og skoler litt for lojale. Når man jobber med mennesker, så er man litt ildsjeler. Da strekker man seg litt ekstra langt. Så kan det være at en del skoleledere er litt redd for å si ifra, fordi de får beskjed om det, sa han.

Han tok også opp eksempler i egen kommune hvor ansatte har fått beskjed om å ikke ytre seg i skolestrukturdebatten og det ble sendt ut en kommunikasjonsplan som beskriver hvordan skoleledere og ansatte skal oppføre seg.

- Dette er kanskje litt av grunnen til at virkelighetsbeskrivelsen faktisk ikke når kommunestyret og fylkestinget i særlig grad, sa han.

Han mener det er mulig å finne penger for å finansiere en del av de behovene vi har i skole og barnehage i dag.

- Det brukes mer og mer penger på folk og direktorat som jobber med skole og barnehage enn folk som jobber i skole og i barnehage. Og der ligger det en mulighet. For mange snakker om kutt i byråkratiet, og så kaster alle partier seg på. Vi har et konkret forslag. Vi må ikke kutte tilfeldig, men må ha en gjennomgang av hva som er unødvendig rapportering og byråkrati. Vi må stille spørsmålet «Hjelper det her egentlig for eleven? sier han.

SV sin Anne Lise Fredlund forteller at hun selv har lurt på hvorfor det er slik at ikke ansattes stemmer kommer frem i det som presenteres i saksfremlegg til kommunestyrer.

- Jeg ser at det som presenteres i saksfremlegg ikke alltid er likt med det jeg hører i dialog med tillitsvalgte.Jeg tenker at det egentlig er vår rolle som politikere å både kunne lytte til dere som er ute i felt i barnehager og skoler og holde det opp mot sakspapirene. Samtidig så tror ikke jeg at skolebyråkratene prøver å lure oss, men det er rett og slett en dissonans mellom hvordan man opplever virkeligheter. For SV så er det viktig at alle beslutninger som tas knyttet til ressurstilgang og hvordan vi skal drive, gjøres sammen med reelle drøftinger sammen med tillitsvalgte, sa hun.

Krevende skolestrukturdebatt

Flere av politikerne kom inn på tilbudsstrukturen, og at debatten om dette vil kreve mye i kommende periode.

Arbeiderpartiet går på valg på å opprettholde en desentralisert skolestruktur, og Thomas Breen, fikk spørsmål om hvordan dette skulle finansieres.

- Jeg tror det er modent for å diskutere om vi kan ha 28 studiesteder. Samtidig vil fylkeskommunen som det ene forvaltningsleddet antagelig være det mest desentraliserte i overskuelig framtid. I det ligger det et handlingsrom. Jeg er nok beredt til å tørre å gå inn i både struktur og tilbudsstruktur med nye øyne. Også med tanke på hva næringsliv og offentlig tjenesteproduksjon roper etter av behov. Jeg ser nok at vi har en mismatch mellom hva næringslivet roper om og hva vi tilbyr på tilbudsstruktur, sa han.

Høyres Hanne Velure mener det må inn mer forutsigbarhet i tilbudsstrukturen, både for elever og for lærere.

- Man vet ikke helt når linjer blir opprettholdt eller når de blir kuttet. Vi mener at for at man skal få mer forutsigbarhet i tilbudet som er til de enkelte elevene, og forutsigbarhet for lærerne, så mener vi at vi er nødt til i større grad å ha en struktur som er dimensjonert slik at elevene har et breiest mulig og best mulig tilbud. Jeg er sikker på at det blir en veldig krevende prosess. Vi skal holde på i to år og vi vet ikke hvordan dette kommer til å ende. Vi trenger en skolestruktur som står seg over tid, sa hun.

Oluf Maurud, Krf, går også til valg på å opprettholde en desentral skolestruktur, men mener at tilbudsstrukturen kanskje må tilpasses noe.

- Skolestrukturen kan være som den er i denne perioden som er fremover nå, men at tilbudsstrukturen kanskje må tilpasses. Vi har også et ønske om at flest mulig av de som går på vg1 kan bo hjemme, sier han

For å få til dette tar også Krf til orde for å bruke mer digitale virkemidler.

- For det første vil jeg si at vi ikke ser på dette som et innsparingstiltak. Men vi ser på det som et tiltak for å opprettholde tilbud, sier han.

Også MDG har tanker om endrede strukturer for elever. Førstekandidat til fylkestinget Johannes Wahl Gran snakket om mer fleksible ordninger for videregående opplæring.

- Vi synes lærerne er gode på det de driver med, og vi er gode i nasjonal målestokk her på Innlandet, men vi vil også tilrettelegge for de flinke eller motiverte elevene som ikke vil bruke tre år på å få seg studiespesialisering.

MDG tar derfor til ordet for en ordning med et toårig studieforberedende løp i samarbeid med kommunen om at elever på ungdomsskolenivå skal få pensum fra videregående.

Bruke fylkeskommunens bygg til høyere utdanning

I samtalen med fylkesordfører Aud Hove fra Senterpartiet tok hun til orde for å bruke fylkeskommunens bygg for å gi innbyggere i hele landet tilbud om høyere utdanning.

- Vi har en regjering som ønsker å desentralisere høyere utdanning, blant annet. Forrige regjering startet med «å lære hele livet» og da må utdanningsinstitusjonene være til stede rundt i hele Innlandet. Der har fylkeskommunen et stort ansvar fordi vi har våre videregående skoler rundt i hele landet. Vi mener tiden ikke er moden for å legge ned skoler, men heller se på hvilken måte vi kan samhandle i regionen og i de enkelte kommunene, og hvordan høgskole, universitet og fagskolene kan bruke våre lokasjoner til desentral utdanning, sa hun.

Laget rundt læreren og eleven

Flere partier har beskrevet økt satsning på helsesykepleiere og flere ansatte rundt eleven. De fikk spørsmål om hvordan dette skal finansieres. Fylkesordfører Aud Hove mente at det alltid vil være kamp om pengene, og at utfordringene vi ser ikke kan løses med bare ett budsjett. Hun var opptatt av å få på plass fulle dedikerte stillinger som folk vil søke på.

- Du får ikke folk i halve stillinger. Det må være fulle dedikerte stillinger, og selvsagt kan dette bli et spørsmål om økonomi. Vi har blitt lovet mer midler i det nye inntektssystemet for fylkeskommunen, og der kom Innlandet godt ut, sa hun i samtalen.

Fremskrittspartiets Truls Gihlemoen, var sist ut av politikerne. Han var også opptatt av styrkning i satsning på helsesykepleiere og miljøterapeuter fordi vi vet mye om hvor viktig psykisk helse er for læring.

- Vi tror det er viktig å ha på plass det gode laget rundt eleven, med kompetent personale. Jeg tror det vil avlaste læreren fra å være helsesykepleier og miljøterapeut og kunne bruke tiden sin på undervisning. Vi er også opptatt av å ha et godt samarbeid med kommune på dette området, sa han.

Når det gjelder finansieringen av tilbudene som fylkeskommunen drifter, så mente han at det handler om prioritering.

- Vi mener at skole er en av primæroppgavene fylkeskommunen har, og som vi må satse på. Vi ønsker å kutte ut alt annet vi driver med som tar mye ressurser, og som vi bruker mye tid på. Fylkeskommunen har et utall av utvalg, planer og strategier for alt mulig som kan tenkes, og vi ønsker at vi skal bruke tiden på det som er vår hovedoppgave. Der stikker skole frem og skiller seg ut, sier han.

Venstres Stig Vaagan har også et forslag til hvor man kan finne midler til å få på plass laget rundt eleven.

- Vi har et konkret forslag når det gjelder videregående skole og det er at alle avdelingsledere må ha en liten del av undervisning i posten sin. Det kan være et eller to fag, altså 10 eller 20 %. På den måten holder man kontakten og båndene mellom administrasjon og elevene. For det andre så kan vi frigjøre tida som ledelsen bruker til administrasjon. De pengene som frigjøres kan brukes til å ha flere midler til laget rundt eleven, foreslår han.

Nye partier og nye lister

I tillegg til de mer etablerte partiene, var også mindre eller nyere partier invitert til en samtale. Både Pensjonistpartiet, Partiet Sentrum og Industri og næringspartiet har hatt samtale med fylkeslederen. De var alle veldig glad for å bli invitert og ønsket et tettere samarbeid med Utdanningsforbundet i fremtiden.

Fornøyd fylkesleder

Fylkesleder Thore Johan Nærbøe er godt fornøyd med responsen fra de politiske partiene. Han synes det er viktig å få frem hva partiene mener i et fylkestingsvalg.

- Det er svært viktig for Utdanningsforbundet Innlandet å synliggjøre de forskjellige partienes politikk. I et fylkestingsvalg er det naturligvis videregående opplæring som står i fokus, men jeg registrerer at flere av politikerne også ser betydningen av hele oppvekstsektoren. Barna i barnehagen skal etter hvert bli elever i videregående, og det er essensielt at også fylkestingspolitikere har et blikk for helheten i utdanningstilbudet som gis i kommuner og fylkeskommuner. Jeg mener at politikerne i for stor grad har trodd at oppvekstpolitikk dreier seg om skolen, noe som har gått på bekostning av tilbudet og tiden til de minste, sier han.

Han mener at politikerne ikke bare kan snakke om begrenset handlingsrom når det gjelder økonomi, men også påvirke slik at handlingsrommet blir større.

- Jeg registrerer at så godt som alle politikerne anerkjenner våre medlemmers situasjonsbeskrivelse fra hverdagen. Det er bra. Samtidig ser jeg at flere snakker om et begrenset handlingsrom, ikke minst økonomisk. Det vil jeg gjerne få utfordre. Enhver politiker i Norge er medlem av et parti, et parti med en organisasjon hvor fylkestingspolitikerne selvfølgelig er sentrale. De signalene de sender er av stor betydning for de rammene som Stortinget til syvende og sist gir. Oppfordringen fra Utdanningsforbundet Innlandet er at dere tar oss på alvor. Vi roper ikke varsko for vår egen syke mor, vår lojalitet ligger hos barn, elever og studenter og til det tilbudet vi skal klare å gi dem, sier han.

Utdanningsforbundet Innlandet har i de siste fire årene hatt flere møter med politikere i Innlandet. Dette ønsker fylkeslederen å fortsette med.

- Jeg oppfattet samtalene som konstruktive, og informative. Det er tydelig at vi har politikere som ønsker utgjøre en forskjell for Innlandet, også for oppvekstsektoren. Lakmustesten blir likevel om de gode ordene kun er valgflesk eller om de evner å realisere ambisjonene etter valgdagen. Vi skal i hvert fall følge dem med argusøyne. Godt valg, sier han

Nedenfor ligger alle samtalene til gjennomsyn.